«Det var det jeg visste, nå går det galt igjen!»

Når man har kjempet hele sitt liv, med å få bukt med spisevaner. Få bukt med vekta, stabilisere den, spise riktig bla bla bla. Jeg kunne sikkert holdt på lenge, med å ramse opp alt som må passes på når man har et vektproblem. Gudene må vite hvor mange ganger jeg har feilet før, alle nederlagene som har vært stikker fremdeles i hjertet mitt. Alle gangene jeg ga opp, fordi jeg  spiste noe jeg ikke hadde tenkt å spise. Tenkte at nå er alt virkelig ødelagt, nå har jeg rota det til igjen. Det jeg aldri skjønte, var at det er bare å fortsette. Man ødelegger ikke to ukers hardt arbeid, med å spise en sjokolade eller to en kveld.Du har fremdeles overvekt av gode dager, gjør man alle dager om til dårlige igjen, da har man tapt.

Når man har feilet så utrolig mange ganger som jeg for eksempel har, da bygger man seg opp en frykt for at det skal gjenta seg. Helt ærlig trodde jeg ikke at dette prosjektet mitt skulle gå så bra, men her sitter jeg snart 4 år etter. Blir 4 år i Januar, så jeg er litt tidlig ute der 🙂 Men det nærmer seg, og jeg hadde aldri trodd dette da jeg startet. Alikevel sliter jeg med tanker om litt av hvert, jeg tror det er normalt. En av de tankene kommer for eks. når andre kan se at jeg spiser direkte usunt, om jeg virkelig slår meg løs og driter i alt som heter sunn mat en periode. Tanker som at de rundt meg kjenner meg, da kan finne på å tenke at «Det var som jeg trodde, nå går det gale veien igjen». Eller at andre som ikke kjenner meg, tenker «Det der burde hun da ærlig talt ikke spise, hun som er så feit»

Egentlig så vet jeg godt inni meg at jeg har kommet langt, jeg er der jeg bør være med tanke på mat og kosthold. Jeg spiser stort sett veldig sunt, og av og til tillater jeg meg å gi litt faen. Men jeg er aldri i tvil lenger, på om jeg klarer å holde meg på stien. Jeg er ikke lenger redd for at alt bare skal skeie helt ut, og jeg skal bli kjempefeit igjen. Jeg tror ikke det skjer, selv om statistikken er ganske klar på at de fleste som har vært sykelig feite, legger på seg igjen. Jeg har ikke tenkt til å bli en del av den statistikken, rett og slett. Mange har sikkert sagt det før meg, men jeg føler meg rimelig trygg på at det ikke skjer. Hovedgrunnen er vel at jeg ikke har brukt noen diett for å gå ned, jeg har endra livsstil og vet hva jeg skal holde meg til 🙂 Det er ingen endringer på maten stort sett,og jeg trives med å vite hva jeg skal spise og hva jeg ikke skal spise.

De nærmeste rundt meg har nok sett meg feile ufattelig mange ganger, og jeg håper også dem nå ser at dette her går fint i lengden også. Jeg tror jeg bare må putte disse idiotiske følelsene mine litt til side, drite mere i ting og nyte mitt arbeid til det fulle. Hva andre tenker om meg, kjente eller ukjente, kan ikke jeg styre. Jeg kan imidlertidig styre hvordan jeg tenker om meg selv, hvordan jeg velger å behandle meg selv. Til syvende og sist er det meg selv jeg må stole på, at jeg klarer denne jobben her.

Det er nesten en fulltidsjobb å ha fokuset oppe, men det skal jeg klare. Ting går jo helt klart mere på autopilot nå, ting er lettere. Rutinen er bygget, og sånn sett er det jo greit. Det er disse følelsene som ikke er helt enkle, de er ikke så lette å forstå seg på rett og slett.

Før

Jeg skal rett og slett ikke tilbake til dette her, noensinne. Jeg orker bare ikke det livet der igjen, så godt er det ikke å drasse på en haug med fett. Alt er tungt, man blir trøtt hele tiden av all crap maten og lysten på livet er heller laber. Jeg var lykkeligst når jeg spiste for å være ærlig, når jeg spiste noe ordentlig søtt (helst sjokolade) var det lykke de minuttene det varte. Så innhenter virkeligheten deg, du fatter hva du driver på med, men du makter ikke gjøre noe. Jeg aner ikke hva som fikk meg til å hente den siste styrken for å klare dette, men «noe» var det. Det var bare en kveld jeg lå på sofaen, følte meg dritt. Så tenkte jeg, dette er ikke livet. Jeg kan ikke leve sånn, det går bare ikke. Her sitter jeg idag, mye lettere, litt kaotiske følelser men eller topp ❤

Hadde noen sagt til meg for 4 år siden, at jeg skulle kunne jogge/løpe idag. Jeg hadde faen meg skratta så hardt, at du hadde trodd jeg var gal 😀 Men her er jeg idag, jeg er kanskje ikke helt 100% der jeg vil være vektmessig. Men jeg er i bra fysisk form, jeg trener, spiser sunt og føler meg bra. Da kan jeg leve med noen ekstra kilo, enn så lenge. Det er vel kanskje på tide å nyte litt, godta at jeg er som jeg er. La det skje det som skjer, og ikke stresse så fælt. Får starte med å prøve å blocke ut tankene jeg får, om hva andre liksom tenker om meg. Det å styre andres tanker er umulig uansett ❤

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Følelser og tanker i forbindelse med stort vekttap! og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s