«Redd for å se dum ut» syndromet!

Et høyst skadelig syndrom, jeg lider av det selv. Rett og slett redd for at andre skal synest at jeg ser dum ut, eller rett og slett hva andre tenker om meg generelt. Ta dagen idag, jeg har treningsdag. Det jeg aller mest har lyst til, er å teste løpeformen min ute i bakken. Så kommer det destruktive syndromet da vet dere, livredd for at andre skal synest at jeg ser dum ut og lite smart. Redd for at andre skal synest det er helt teit, at jeg løper opp og går ned samme bakken i 30 minutter +. Men inni hjertet mitt er det dette jeg har lyst til, jeg vil løpe i den bakken.

Hvorfor skal jeg ikke gjøre det da? Hvorfor skal jeg droppe det, fordi «noen» kan se meg gjøre det? Jeg har en totalt sperre,  som går ut på at er det noen andre hjemme oppe, løper jeg bare ikke i bakken utenfor. Det er så dum tanke… redd for hva de skal tenke om meg, at jeg skal se dum ut. Jeg aner ikke om det er andre hjemme her oppe nå (vi leier i kjelleren), men jeg tror dette er dagen for å bli kvitt «redd for å se dum ut» syndromet. Det er jeg som kommer i god form, det er jeg som har glede av dette og gjør det for min egen del. Da kan vel egentlig bare alle andre tenke sitt? Vil de le, kan de le. Vil de snakke om det, kan de snakke om det.

Legger til her, at jeg tror vel egentlig ikke at de vi leier hos har interesse av å le av meg mens jeg trener. Dette er mine egne tanker, mine egne sperrer. Det sitter nok igjen etter jeg var sykelig overvektig, at andre lo av eg generelt. Nå skal jeg prøve å kvitte meg med dette skadelige syndromet, jeg vil ikke gå å tenke på sånt. Jeg ønsker å gjøre det jeg vil, for at jeg skal ha det bra 🙂 Er det å trene i bakken utenfor huset, så er det akkurat det jeg må gjøre. Jeg vet at det å løpe opp og ned en bakke, er særdeles bra trening. Om andre synest det ser rart ut, eller lite effektivt ut, så får det være andre sine tanker. Ikke mine, jeg vet nemlig bedre.

Nå titter sola frem også, og det må jo være et tegn på at det blir ute trening idag. Da er det bare å krype ut av komfortsonen, drite i «redd for å se dum ut» syndromet og klemme til. Her skal løpeformen testes, og det skal jeg gjøre med stolthet, ikke redsel!

DSC_0102

DSC_0116

Så nå skal jeg hive meg i gang, og jeg oppfordrer alle andre i dette landstrakte landet til å gjøre det samme. Drit i dette kjipe syndromet, som mange av oss lider av. Vi lever vel for oss selv, ikke for alle andre ❤

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Følelser og tanker i forbindelse med stort vekttap!, Trening med lavkarbo! og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s