Snart har det gått en uke!

I snart en uke har jeg vært i en boble, om det er så smart vet jeg ikke 😉 Men kroppen føles sliten, selv om jeg nesten ikke gjør noe. Idag tok jeg imidlertidig litt tak, og tenkte at nå er det litt nok her. Jeg kan jo ikke bare ligge på en sofa og daffe hele dagen, selv om kroppen føles blytung. Dere vet jo at jeg trener mye, jeg har også brukt å trene rimelig hardt. Jeg har løpt bakkeløp, tatt over 100 burpees, styrketrent og you name it. Jeg elsker også trening, men vet dere hva? Denne uken har jeg ikke klart å tenke på det, det er helt merkelig. Jeg ringte jo klinikken for å høre om det var greit at jeg trente, jeg fikk lov denne uken her, men ikke neste. Selv om jeg fikk lov, har jeg ikke gjort det.

Det sier vel litt at kroppen går igjennom  en prosess som er noe utenom det vanlige…. Jeg må bare si at jeg får utrolig mye bra støtte rundt meg, det er veldig deilig. Flere har tatt kontakt som har gått igjennom det samme og vil hjelpe meg, flere er i samme prosess osv. Det er ufattelig godt å høre fra andre, som forstår. Det letter det hele litt, og jeg er evig takknemlig ❤ Dere vet hvem dere er 😉

En annen og enda viktigere ting er at mannen er så snill, veldig omsorgsfull. Vanligvis bruker jeg å varte opp (ikke noe imot det), men i det siste har han jammen meg vartet opp han også. Det hjelper sånn at man bare får litt ekstra kos og støtte, det skal liksom ikke så mye til. Nå er vi megaspente begge to på mandagen, og den nærmer seg jo faktisk veldig også nå. Her før i uken synest jeg alt gikk så tregt, tenkte at denne uken her kom aldri til å bli ferdig. Nå sitter vi alikevel her en lørdagskveld, og imorgen er det søndag. Plutselig er vi på sykehuset på ultralyd, og skal få se på eggisene 😀 Ha ha ha ha, må jo le litt også. Er rart at man får sånt innblikk i det å lage barn, som vi får 😉

Må si jeg har forventninger nå, til at det blir uttak til uken slik som det er planlagt. Jeg har forstått at de fleste med pcos blir fort stimulerte, og det bruker å ta 10-12 dager…. så jeg har jo såklart store forhåpninger kan dere vite 🙂 Samtidig vet jeg at det er første forsøk, og at dosen for eks. kan være for lav for meg. Samtidig så vet jeg jo at de har gode erfaringer med hva som bruker å være passe dose for pcos pasienter, så jeg stoler på Haukeland også.

Planen jeg og gubbelille har nå, er å reise nedover til Osterøy nå i uken. Mulig på tirsdag, det er en ganske lang reise så jeg tenker det er greit å ta den før jeg får altfor vondt nedi der. Når vi i tillegg har muligheten til å reise nedover nå, så kan vi like godt gjøre det. Jeg har ikke hatt noe kjempevondt nede i magen, jeg kjenner stikkinger av og til. Merker kanskje at det begynner å være litt ubehagelig å sitte i enkelte stillinger, men foreløpig går det veldig bra egentlig. Litt ubehag må man vel nesten regne med, hadde vært veldig rart visst ikke.

Ellers fortalte jeg vel at det går veldig greit med sprøyte nummer to også, og går alt etter planen så har jeg ikke altfor mange sprøytedager igjen. Jeg må være ærlig å si at jeg ser til å være ferdig med sprøytene altså, det er jo såklart litt stress. Til fast tid hver dag må jeg stikke, og det tar jo mye av tankene mine. Men samtidig skal jeg være veldig glad for at jeg ikke har nesesprayen i tillegg,  det er enda verre. Da må man spraye flere ganger om dagen til faste tider. Så jeg skal vel være takknemlig som  fy 😉

Idag dro jeg meg altså opp av sengen, hadde tenkt til å sove mere. Istedenfor tenkte jeg at nå er det litt nok, så jeg gikk i dusjen istedenfor. Satte så på en maskin med klær, ryddet og vasket kjøkken litt, gikk med søppelet sammen med gubben og lagde litt mat. Så fikk jeg beveget meg litt, og imorgen har vi delvis avtalt at vi skal ta en liten spasertur sammen ute. Ikke noen tøff og krevende tur, men en rusletur for å lufte kroppen litt.

Jeg tror nemlig ikke det er sunt å bare ligge inne å grave seg ned, jeg har følt for å gjøre det. Men det er jo ikke bra… er man dårlig, blir man fort enda dårligere av det. Dette er tross alt ikke noe som er farlig, og det er vel bare litt ubehagelig. Dette er noe mange går igjennom, og de fleste kommer igjennom det uten komplikasjoner. IVF kan jo være/bli farlig om man blir kraftig overstimulert, men  med min dose tror jeg neppe det 😉 De fleste kommer seg greit igjennom, og de fleste jobber jo mens de tar hormonbehandlingen. Jeg tror faktisk det hadde vært greiere om jeg hadde hatt en jobb å gå til hver dag i denne perioden, men det har jeg ikke… Men jeg tror faktisk det hadde vært best, da får man andre ting å tenke på.

Jeg ser faktisk lyst på tiden fremover da… har mange planer som skal gjennomføres. Forhåpentligvis får jeg begynt på mitt studie for å bli kostholdsveileder snart, tror nemlig jeg kan kombinere det med NAV enn så lenge. Egentlig kan man ikke det tydeligvis, men man kan om studie er lagt opp for å kunne gjøres på kveldstid. Det studie jeg skal ta er akkurat lagt opp for å kunne utføres et par timer noen kvelder i uken, så jeg mener det er innafor av hva som er lov. Skal ringe NAV over helgen, når saksbehandler er tilbake! Uansett så håper jeg også at jeg faktisk kan få jobbe litt der jeg var på intervju/prat her for en ukes tid siden… Skal stikke innom dem når vi er ferdig med dette forsøket, og høre hvordan det ligger an.

Ellers så vil jeg også jobbe frem mot å drive mere med jobbing «for lavkarbo» og livstilsendring, så  jeg ligger ikke på latsiden. Jeg har vel bare innstilt planene litt et par uker, før jeg setter alle kluter inn. Er ikke ideelt å gjøre for mye nytt når man går igjennom forsøk som dette, iallefall ikke på første forsøk. Neste forsøk blir litt annerledes, for da har vi tross alt gjort det en gang 🙂

Er ufattelig spent på mandag nå ja, kan ikke dere krysse fingrene litt for oss? Så håper jeg på uttak til uken, så vi får fart i dette 🙂 Er så spennende alt kan dere vite, at det er veldig urolig mage ja. Tankene går jo også til om vi får det til nå, eller om vi må gå en eller flere ganger til. Prøver å ikke kverne for mye på akkurat det, og ta dette forsøket først. Så får vi snakke om neste etterpå, om vi trenger det! Uansett så må man vente iallefall en syklus, før man kan ta et neste. Så litt pause blir det uansett!

Håper dere koser dere ikveld, jeg prøver å avlede at jeg er kvalm. Det har jeg til dels klart nå, ved å skrive dette innlegget. Nå skal jeg tenke masse positive tanker forran mandagen, og krysse alt for snarlig uttak!!! 😀

DSC_0274

Dette innlegget ble publisert i Lavkarbo kaker!. Bokmerk permalenken.

2 svar til Snart har det gått en uke!

  1. håpefull sier:

    Er det på Haukeland du skal gjøre IVF´en? Jeg har fått beskjed om at jeg skal til st. Olavs i Trondheim 🙂 Spør siden vi bor egentlig ikke så langt ifra hverandre da jeg er fra Ålesund..

    • Lavkarbotips sier:

      Bare greit at du spørr om det 🙂 Ja, vi skal på Haukeland! Er veldig fornøyd der så langt, og de har visst den beste «scoren» på antall par de klarer å gjøre gravid. De hadde iallefall det, har jeg lest 😀 Dette visste ikke vi på forhånd, og vi fikk også beskjed i Volda om at vi «skulle» til Trondheim og St. Olavs. Men jeg var ikke kean på Trondheim, bare fordi vi kjenner NULL folk der oppe. Jeg er fra Osterøy, rett utenfor Bergen. Så jeg sa til gynekologen at vi heller ville henvises til Haukeland. Han sa da at han synest det var smart, og at de var veldig flinke der. Han følte seg bare «forpliktet» til å henvise til Trondheim. Men man MÅ ikke 🙂 Så slik ble det Haukeland på oss, så slipper vi å bo på hotell og får litt tid med familie også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s