Dette SKAL jeg klare!

Jeg bare skal klare dette her, jeg føler jeg går riktig vei hele tiden nå. Den første uka med ketose, drakk jeg en god del cola light. Nå på mandag kutta jeg det ut, og trappa ned til fun light saft. Idag kutta jeg det, og har kun drukket vann med sitron. Noe jeg egentlig er veldig tilfreds med. Sier ikke at jeg kommer til å kutte alt av lettbrus, men fra man t.o.m fredag skal det være primært kun vann som sklir nedi svelget 😉 Om det blir et glass lettbrus til fredags taco på kvelden, er jo ikke det noen krise. Men ellers vil jeg rett og slett drikke mest vann, og jeg liker egentlig godt å drikke vann. Det er reint, og kroppen har det klart best med mye rent vann.

Kroppen min er også ufattelig harmonisk nå, mye mere harmonisk enn jeg har vært på lenge. Ingen søtsug overhodet egentlig, jeg er egentlig sjokoman. Men jeg har masse mørk (70%) sjokolade liggende i skapet, jeg har sukkerfri atkins sjokolader og sånne ting i skapet. Ingenting av det tenker jeg på engang… når gubben kunne sitte å spise melkesjokolade en kveld (min store svakhet), uten at det påvirket meg. Ja, da begynte jeg å huske at ketose er en herlig tilstand å være i 🙂 Det absolutt beste må være at jeg ikke har søtsug, heller ikke noe matsug. Det gjør alt så mye lettere, det er det ingen tvil om.

Jeg ser veldig positivt på dette med å gå ned de 10 kiloene nå, selv om jeg fikk et solid slag i ansiktet først… Nå ser jeg derimot lyst på det, det skader meg absolutt ingenting å gå ned i vekt. Jeg har bare godt av det, og kan det forhåpentligvis hjelpe. Ja, da er det jo enda mere strålende. Kanskje jeg trengte en liten pause i vekttapet, etter all den harde jobben. Jeg er stolt over at jeg har klart å holde vekta såpass bra, det hadde jeg nesten ikke trodd. Jeg har famlet litt til tider, mest i 2013. Men det har gått veldig bra totalt sett, og det har med at jeg har fokusert på mat. Man kan i prinsippet trene alt man vil, men spiser man ikke rett legger man på seg anyway. Mat er uten tvil nøkkelen til suksess, maten er nesten 90%.

Ikke minst er jeg ufattelig fornøyd med at jeg kom meg igjennom dette IVF forsøket, uten å legge på meg mange kilo. Det stoppet seg egentlig selv, ved at jeg var så ufattelig oppblåst hele tiden. Så jeg orket egentlig ikke tanken på mat, og spiste ofte som en spurv. Da legger man  heller ikke på seg, sier seg selv. Fatter egentlig ikke de som klarer å sitte å stappe i seg under et sånt forsøk, jeg hadde aldri klart det. Men klart det, jeg vet jo at vi alle er forskjellige 😉 Eneste jeg «la på meg» i forbindelse med forsøket, kom nå en uke etter uttaket. Da en cyste sprakk så det sang, og jeg gikk opp 2 kilo 😮 Det var nok helt sikkert pga veskeansamling i buken, for jeg var «sprengt». Heldigvis har det gått tilbake veldig lett, og det er borte igjen for lengst 😉

DSC_0003

Dagens pynting 😉 Jeg har kommet meg opp av hullet, og tenker igjen på meg selv og hvordan jeg ser ut. Jeg var såpass nede i en dal etter forsøket, at jeg hadde en liten uke hvor ingenting betød noe i hvordan jeg så ut. Jeg lå mye på sofaen, hatt en god del tørner med sterke smerter og har rett og slett vært ganske tappa for energi enkelte ganger. Når det har vært søvnløse netter, og smerter som er vanskelig å takle pga intensitet. Ja, da har det vært tøft. Idag kunne jeg endelig ta på meg jeans igjen, uten at jeg følte det strammet vondt rundt magen. For en lettelse, har gått i joggebukse i ukesvis nå. Bare pga oppblåst mage til tusen…

Nå skal disse 10 kiloene bort, jeg kommer til å oppdatere innimellom hvordan det går. Jeg har et mål om rundt 6 kilo ned til jul, det er realistisk sett… Jeg kan ikke gå ut med den formening at jeg skal klare 1 kg i uka, og dermed være ferdig til jul. I virkeligheten er det ikke helt sånn det funker, og jeg må faktisk se på det med realisme. Man blir så skuffa om man setter for høye mål, og kommer jeg lenger enn minus 6 frem til jul… ja, da blir jeg bare glad 😉 Uansett er 6 kilo over halvveis til der jeg skal, så det skal jeg si meg veldig fornøyd med. Når jeg har tenkt etter også, så er jo egentlig ikke 10 kilo såååå mye. Joda, det er en del. Men alikevel, det er ikke mye i forhold til hva jeg allerede har gått ned. Jeg gikk da ned  i snitt 25 kilo i året (sånn ca.), så at jeg kommer til å bruke litt tid på 10 kg. Ja, det må jeg bare forvente.

Uansett tror jeg nok at vi kan være klar for et nytt forsøk til våren igjen, og det er tross alt ikke sååååå lenge å vente. Det kommer til å gå fort, og imellomtiden kan  vi tenke på oss selv. Jeg kan fokusere på vekttap, vi kan pleie kjærligeten litt og glede oss til en ny sjanse. Vi er tross alt i systemet, og vi har prøvd det en gang. Neste gang vet vi mere hva vi går til, og det letter sikkert en hel del tenker jeg når den tid kommer.

Imorgen skal vi til verksted med bilen, fy flate som jeg gruer meg. Tror det blir litt av en regning for å si det sånn, men skal vi ha brukende bil er vi jo desverre helt nødt. Finnes ingen vei utenom, men vi gruer oss til å høre prisen. Det ser jeg for meg er et tall, som vi neppe vil høre om…. Sånt trenger man ikke like før jul, rett og slett… Ja ja, ting som ikke dreper en, er ikke så farlig 😉 Det får man løse som best man kan!

Dette innlegget ble publisert i Min reise ned 10 kg til!. Bokmerk permalenken.

2 svar til Dette SKAL jeg klare!

  1. håpefull sier:

    Er så godt å lese at du ser lysere på fremtiden og føler deg bedre 🙂 Følte virkelig med deg på den motgangen du møtte gang på gang. Det ordner seg til slutt! Og når jeg så bildet av deg i skinnjakke og jeans tenkte jeg bare «damn» ! Du er flott! Jeg var inne til laproskopi i Volda i går og vet du hva, det gikk egentlig greit tross for at jeg beveger meg som en 80 år gammel dame med gallestein (sitat fra ei venninne..) Og har fått to nye hull i magen. Tross i det vonde så fikk jeg en god nyhet av den ganske alvorlige (men dog hyggelige og seriøse) legen – at begge egglederne mine var åpne! Jeg begynte å gråte (igjen) og mannen ble litt satt ut.. Jeg hadde jo vært så innstilt på at de var helt tette begge to. Kanskje to forsøk på å trykke noe igjennom de kan kanskje ha åpnet de..mirakler kan skje 😉 For oss begge! Kommer fortsatt til å fortsette prosessen men IVF men er litt fint å vite at der er en liiiten mulighet for at vi kanskje kan få dette til… Uansett, beklager langt innlegg, ville bare dele noe positivt. Må også få si at sykepleierne og legene i Volda var utrolig snille og omsorgsfulle! (selv om jeg lå der og gråt) Huff…emosjonell berg og dalbane.
    Stå på! klem

  2. JeaPus sier:

    Hei! Jeg har fulgt bloggen din i noen år nå og er inne jevnlig. Er desverre ikke så flink til å legge igjen spor etter meg :/ Ville bare fortelle deg at jeg synes du er utrolig flink og en stor inspirasjon for andre som sliter med vekt og i ditt tilfelle barnløshet. Jeg har selv to barn, så jeg kan forstå hva du lengter etter og jeg håper det ordner seg for deg. Har selv 14 kg til som skal bort etter siste svangerskap, og da blir mitt totale vekttap 40 kg. Synes det er fantastisk hvor åpen og ærlig du er om dette, for dette er to vanskelige temaer. Du er knall tøff!! Stå på! Gleder meg til å følge deg videre 🙂 (Forresten så ser du flott ut idag!)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s