Ut av sin egen komfortsone!

Siden jeg kom til Muritunet, har jeg blitt kraftig utfordret på flere punkter. Første utfordringen var rett og slett å forlate mannen hjemme, og vite at vi skulle være borte fra hverandre såpass lenge. Så kom jeg hit til Valldal da, på Muritunet og ble satt i mange nye situasjoner. Jeg er i en gruppe sammen med andre, og det er egentlig ganske ok. Samtidig får man mer enn nok egentid også, og kan trekke seg tilbake når man selv ønsker på kveldstid osv.

Jeg har fortalt dere flere ganger, om mine små komplekser over kroppen min osv. Etter stort vekttap, er den ikke akkurat noe syn lenger uten klær. Iallefall ikke etter min mening, selv om gubben sier noe annet 😉 Så en av tingene jeg absolutt grudde meg mest til, var å bade offentlig og dusje i felles dusj. Jeg har ikke dusjet og badet sånn sammen med andre på åresvis, dere kan tro jeg var dritt nervøs på første badetimen vi skulle ha. Jeg kjente det i magen, og når vi skulle gå til garderoben hadde jeg følelsen av å ville rømme. Alikevel gjorde jeg det, og det gikk fint. Da den første timen med bading  var overstått, har jeg vært i bassenget hver dag etterpå faktisk 🙂

Jeg må jo si at jeg er veldig fornøyd med gruppen jeg har havnet på, det er så fine folk alle sammen. Det har vært en utelukkende positiv opplevelse å være her, så langt. Jeg ser heller ingen grunn til at det skal forandre seg heller, så det går veldig bra her. Samtidig blir man jo utfordret både fysisk og psykisk. Før Muritunet var jeg veldig redd for mitt kosthold, hva de andre kom til å tenke om det. Om andre kom til å være kritisk mot meg, om jeg kom til å få rare blikk og kommentarer. Det er vel stort sett ingen som har reagert noe negativt på det, andre kan være nygjerrige. Men det må jo også være greit, det er jeg vant til 😉 Det var litt grufullt de første dagene og jeg følte meg litt «utafor», eller hva jeg skal kalle det. Men  i det store og det hele spiser vi jo det vi føler vi kan spise, og det er egentlig ingen som henger seg opp i hva andre spiser 🙂

Idag har vi også vært i stallen for første gang, det også var nå en komfortsone man skulle ut av. Jeg er ufattelig glad i dyr, og jeg hadde gledet meg veldig mye. Samtidig merket jeg når vi kom dit, at jeg var mere skeptisk enn hva jeg trodde på forhånd. De er jo så store disse  hestene, og når vi alle skulle stå ved hver vår hest og prøve å finne ut litt om hesten bare ved å «være med den», var jeg glad jeg fikk tildelt en av de som ikke var så stor 🙂 Hesten var nå kjempesnill den, rolig og avbalansert. Så det gikk jo veldig bra, og redselen var vel ikke så veldig stor når vi var ferdige der. Da kjente jeg egentlig mest på glede, over at jeg følte meg trygg med hestene og gleder meg til neste gang.

Oppe i hodet mitt er det derimot litt kaos om dagen, men det var kanskje som forventet. Jeg har ikke vært noe flink til å lytte til hvordan jeg egentlig har det, og vil helst bare glemme at jeg har vondt hver dag osv. Det er jo ikke noe smart i lengden da, så det er vel litt sånt jeg må lære her. Forhåpentligvis kommer det nå  mye godt ut av dette oppholdet her nå, og jeg endelig kanskje er klar for å ta ting i en positiv retning.

Er så ufattelig takknemlig for at det er så flotte folk på gruppa mi, det føles veldig godt. At man kommer overrens og har humor 🙂 Kunne nok ikke vært på en bedre grupppe, det nekter jeg for å tro 😉

Nå ligger jeg for øvrig å slapper av på senga litt, ble helt kjørt i ryggen av å stå så lenge. Nå er det snart noe innføring i stavgang som jeg skal på, håper det ikke er så krevende. Tror det mest er innføring… etter middag skal jeg på butikken litt,  bare egentlig for turen og kjøpe noe småtteri. Tenkte kanskje jeg skulle legge ved noen bilder av hestene, tingene gikk så «fort» at jeg fikk liksom ikke tatt noe bilde av meg sammen med hesten jeg var med 😉 Men det kommer nå flere sjanser, så får tenke på det neste gang!

DSCN3636 DSCN3637 DSCN3638 DSCN3645

Var de ikke fine vel? Dyr er nå terapi i seg selv sier nå jeg 😉 Nå er det snart videre til neste aktivitet/time, er ganske sliten idag egentlig. Så jeg kommer ikke til å gå i bassenget idag tror jeg, tror jeg trenger litt tid på rommet og bare slappe godt av.

Så kort oppsumert har jeg det bra, med en super gjeng og kostholdet er på stell så godt det lar seg gjøre her 🙂

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsprat! og merket med . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Ut av sin egen komfortsone!

  1. Ramona sier:

    Veldig kjekt å lese at du tross alt har det bra 🙂
    Du skriver så «rett fra levra» at det er lett å kjenne seg igjen (for min del i alle fall) En kan vel bli så vant til smerter og «vondter» at en ignorerer de, viktig å lytte til seg selv også oppi alt.
    Håper du får ett fortsatt fint opphold!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s