Følelsen av å være livredd!

Ja, jeg er bare et menneske jeg også. Av og til kjenner jeg skikkelig på frykten, følelsen av å være livredd sniker seg innpå meg. Så hva er jeg redd for? Jo, jeg er til en viss grad redd for å legge på meg igjen. Men egentlig har den frykten lagt seg veldig med årene, for jeg har fått kontroll over livet mitt. Jeg har verktøyet jeg trenger for å holde vekta, her jeg er nå. Det jeg derimot kjenner veldig frykt på nå for tiden, er å ikke klare det kravet om å gå ned de 10 kiloene Haukeland har krevd.

Det blir en tøff reise, og akkurat nå står den i stampe. Jeg blir fortvilet og motløs, jeg begynner å tenke og lysten på å bare gi opp kommer til tider snikende. Nå kommer jeg aldri til å gi opp på ordentlig, men det skjer noe med lysten når man bare står og stamper. Ikke kommer noen vei, og ja, jeg kan innrømme at jeg er ganske redd. Det hele står og faller faktisk på vår rett på hjelp til å få barn, klarer jeg ikke de kiloene som kreves kan vi bare drite i det. Det er en fryktelig skremmende tanke, og det føles skummelt på alle måter.

Jeg føler meg som et vaklende menneske, som går i bølgedaler. Jeg kjemper og vil, men vekta vil ikke det som jeg vil. Hodet begynner å tvile, virkelig tvile på om jeg kan klare det. Er det rart man blir livredd, når man for bare litt siden hadde klokketro på det hele. Sånn er det vel med følelsene til oss mennesker, enkelte dager har man bare ikke troen.

Jeg kan være redd som alle andre, men jeg er ikke redd for å si det. Jeg får ofte høre hvor knallsterk jeg er, ustoppelig, uovervinnelig og alt som er. Det er ikke alltid jeg føler meg sånn, det skal dere bare vite. Enkelte dager er mørke, sånn som denne.

Nå har jeg hatt en bra dag på andre måter, og det er flere ting idag som jeg kan legge på vektskålen for å veie opp for sånn jeg føler det. Jeg har gått tur på fjellet idag, med verdens beste mann. Det gjorde utrolig godt, få luftet hodet og det lille regnet som kom var bare deilig. Til middag har vi hatt årets første ribbe for vår del, og det var nydelig godt. Skikkelig LCHF, og jeg elsker ribbe.

Kunne ønske jeg kunne riste denne ekle følelsen av meg, nå. Men erfaringer har lært meg at den bare må gå over av seg selv, imorgen er en helt ny dag. Den kan se helt annerledes ut, og plutselig har jeg troen igjen. De fleste dager ser bra ut, med mye selvtillit på egen innsats. Men det er ikke rart at ting skranter til tider, når man jobber konstant hele tiden. Jobber jeg ikke for å gå ned i vekt, jobber jeg for å holde vekt. Det ene er ikke enklere enn det andre, jeg innrømmer gjerne at jeg blir sliten av det. Jeg forstår veldig godt hvorfor mange ender opp med å legge på seg igjen, ja, jeg forstår det faktisk utrolig godt. Dette sier jeg ikke for å unnskylde noen, men jeg kan forstå. Det er knallhardt arbeid, det tar heller aldri slutt. Slapper man litt for mye av en periode, vises det på vekta med en gang og man får litt å ta igjen.

Man kan kjenne på at det er urettferdig, hvorfor meg? Mens andre kan spise hva pokker de vil, og de er like slank uansett. Når man selv legger på seg, bare man ser på en brødskive…. Nå ble dette et mørkt og dystert innlegg, men dette er mine følelser idag-akkurat nå! Så jeg lar det være med det, og håper på en bedre dag imorgen. Jeg skal finne frem kjemperen i meg igjen, jeg skal heve hodet og de kiloene jeg skal kvitte meg med. Ja, de skal bare av, før eller senere. Jeg er bare redd, livredd for at det skal ta for lang tid. Eller enda verre, at jeg aldri skal komme dit….

DSC_0246

Dette innlegget ble publisert i Min reise ned 10 kg til!. Bokmerk permalenken.

3 svar til Følelsen av å være livredd!

  1. håpefull sier:

    hei.. Jeg skjønner deg så veldig godt og det er ikke uvanlig å få en slik følelse når man står ovenfor slike «fjell» i livet (eller utforbakker alt etter som) Jeg er så utrolig redd for at jeg om min andre halvdel ikke skal klare å bli gravide med IVF.. fikk sprøytene i posten før helga, har pugga bruksanvisning, lest info og alt vi kan komme over. Og jeg har en følelse av skrekkblandet fryd. Som jeg har sagt en gang tidligere, det har hjulpet meg SÅ mye å få lese igjennom det du har skrevet fra din runde. Takk igjen og stå på. Unnder deg og din kjære alt! Er ikke alltid ting skal være så lett.

  2. Stine sier:

    Min vekt rikker seg heller ikke. På metformin og lav karbo. Tror det lille jeg spiser av melkeprodukter/kasein (ost) må kuttes:/. Har lest at noen får nesten like stor insulin utskillelse på det som med karbohydrater, syntes det er rart mtp metforminen. Merker du noe av det?
    Et tips er kokkosmelk i kaffen, veldig godt.
    Har også startet opp på kombinasjonspillen, håper ikke den tar med seg nye kg.
    Stå på:) Dette greier du nok med en ny og lysere dag:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s