For 4 år siden var jeg et null!

For bare 4 år siden følte jeg meg som et null, jeg var en «nobody». Jeg hadde gravd meg ned i min egen dritt, jeg hadde snakket meg selv så mye ned, at jeg til slutt trodde på det. Fettet hadde for lengst gjort meg fanga i min egen kropp.

image

Jeg synest ikke bare at jeg var ramstygg, jeg var totalt ufunksjonell i hverdagen. Livet føltes som en ruin, personlig føltes det ødelagt. Jeg hadde alltid hatt problemer med overvekt, så lenge jeg kunne huske. Men når var det jeg hadde gitt så blanke faen, at jeg ble så svær? Hva var det som gjorde at jeg havna i kategorien sykelig fedme?

Jeg vet faktisk ikke helt den dag idag, men jeg ble sånn. Mulig jeg bare ga opp, da vekta for alvor tok fart i feil retning. I kombinasjon med å bruke mat som trøst og å være overspiser, måtte det vel gå galt.

I 2010 var jeg «ingen», jeg var ufattelig deprimert. Men det var få som visste hvordan jeg egentlig hadde det inni meg, hvordan jeg kjempet. Det var for å være ærlig bekmørkt, og fortvilelsen var stor. Jeg hadde prøvd gang på gang å gå ned i vekt, men da jeg oppdaga hvor lang veien var tilbake til en velfungerende kropp ga jeg opp. Veien føltes for lang, det føltes umulig å snu den dårlige trenden. Mat var trøsten, mat var min trofaste venn.

Jo mere godterier, jo mere lykke kunne jeg føle på. Helt til sukker rushet var over, og skyldfølelsen kom skyllende innover meg i 1000 meter høye bølger. Den skammen man føler, etter å ha knertet en hel grandiosa, 0,5 kg sjokolade og 1 stor pose chips alene på 1-2 timer. Den er ufattelig stor, den er så vond og grusom at det sikkert er vanskelig og forstå for andre.

Jeg visste jeg måtte gjøre noe, men helt ærlig så var jeg så lavt på min egen rangstige, at jeg ikke trodde jeg klarte. I bakhodet var fedmeoperasjon plutselig et alternativ, noe jeg ville ha om jeg ikke klarte dette. Lavkarbo var det andre alternativet, og jeg vet faktisk ikke helt hvordan lavkarbo ble alternativet. Men det ble lavkarbo eller operasjon. For litt over 4 år siden bestemte jeg meg, jeg måtte gå all in og satse alt jeg hadde.

Når jeg var så langt nede i kjelleren, var det fryktelig tungt. Det å hente frem de kreftene som var nødvendig, det var en evig maktkamp med meg selv. Hva som løftet meg opp, og førte meg fremover aner jeg fremdeles ikke. Alt virker som en drøm idag, og det er nesten som om jeg ble løftet frem av uante krefter som kom fra et «mystisk» sted. Som om jeg var fanget i et mareritt i flere år, og plutselig har jeg våknet. Gir det mening?

Veien har vært tøff, men litt etter litt følte jeg meg verdig igjen. Jeg følte meg sterk, og jo lenger jeg kom- jo mere trodde jeg på at det var mulig. Veien har ikke vært problemfri, men den har vært bra. Bloggen her er faktisk en av tingene som har ført til bedre selvfølelse, deres støtte og oppbacking. Det har vært helt fantastisk å føle at jeg har en så stor heiagjeng i ryggen, jeg hadde aldri trodd ved start at tusenvis av mennesker skulle løfte meg frem. Kanskje er det dere som er en del av den ukjente kraften?

I tillegg har jeg jo helt klart hatt uvurderlig støtte av mannen her hjemme, han har heia. Når ting har spora av, har han gitt beskjed. Har jeg fått dritt fra bloggen (noe som har skjedd i noen tilfeller), har han støtta og holdt rundt meg. Han har vist respekt for mitt kosthold, og at det er tøft til tider. Da har han venta med å spise noe som kan trigge meg, til jeg har vært borte eller lagt meg. Det at han har tatt hensyn og vært der, har betydd mye. 2013 var vel mitt «værste» år etter at jeg la om i 2011. Men med pepping og ros, reiste jeg meg i 2014 igjen. Skjønt jeg var redd, mange ganger i 2013. Redd for å bare gå nedover igjen, eller oppover igjen kan man vel si i forhold til vekta.

image

Idag føler jeg meg ikke lenger som et null, jeg føler meg som en vinner. Bildet her er fra gårsdagens «formsjekk», jeg har lyst til å ta en sånn formsjekk med bilder hver mnd. fremover. Det kan bli moro å se gjennom serien, når 10 kg er borte (forhåpentligvis er målet nådd innen okt i år).

Jeg har lært meg å stille realistiske krav til meg selv, ta det på langen og være fornøyd med vært minste lille gram i riktig retning. Dette må bare gå bra, jeg har ikke gravd meg opp og frem for å gi meg nå. Målet skal nås, på mange plan. Jeg håper en eller flere premier venter i andre enden, men alikevel føles det på mange måter som om jeg har vunnet hovedgevinsten allerede 🙂
En funksjonell kropp som jeg kan bruke, skal ikke undervurderes! For mange en selvfølge, for meg føltes det som en lost case for 4 år siden. Idag er det en realitet, jeg lever!

Mange ting er ikke perfekt hos meg, jeg er ikke perfekt. Men jeg er ikke deprimert lenger! Jeg har tro på at jeg kan få meg en jobb som jeg kan klare, at jeg skal få et verdig liv for resten av min levetid. Nå er det min tur snart, nå skal det gå bra. På mandag er det på første møte med NAV, det skal bare gå veien. Det er kanskje mange jobber jeg ikke passer i pga diverse utfordringer, men det finnes da mange jobber jeg kan klare. Jeg er iallefall ikke fanget i egen kropp lenger, bare det er en seier i seg selv 🎆🎇🎉🎊

Sitter du i lignende situasjon som jeg gjorde for 4 år siden? Da forstår du kanskje nå at det faktisk er mulig å gjøre noe. Det er aldri for sent, og man er ofte mye sterkere enn man tror. Man kan ikke fotvente et perfekt liv, det er ikke mulig. Men det er faktisk mulig å snu et katastrofalt usunt liv, til et sunt et. Jeg klarte det, og da er jeg rimelig sikker på at du også kan. Jeg hadde egentlig gitt opp, var helt fortvila. Men jeg hadde nådd bunnen, det var bare en vei å gå og jeg hadde ikke noe valg i grunnen. Det er mulig, det er noe som heter «Just Do It» i moderne tid. De ordene er så sanne, det er akkurat det man må gjøre!

JUST DO IT 💪👏

Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015, Følelser og tanker i forbindelse med stort vekttap!, Min reise ned 10 kg til!, Psykisk helse og angst!, Tips for overvektsproblemer! og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til For 4 år siden var jeg et null!

  1. Beate sier:

    Hei. Utrolig flott innlegg! Kjenner meg godt igjen i dette med overspisingen og følelsene etterpå. Synes du er kjempeflink og et godt forbilde for andre. Lykke til videre mot målet ditt 🙂

  2. Trine sier:

    Fantastisk å lese at du har løftet deg opp på denne måten! For en utrolig innsats. Masse lykke til videre👍😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s