Sannheten om 2013!

Jeg er takknemlig, og svært privilgert, med nydelige lesere. Det er nesten litt overraskende (på en positiv måte), tatt i betraktning at det blir noen tusen klikk på bloggen min daglig. Jeg føler meg heldig, og det satser jeg på at fortsetter slik 🙂

Når bloggere hetses, har det stort sett med ærlighet å gjøre. De mener bloggeren ikke er 100% ærlig, og skjuler ting. De som hetser, kan da bli sykelig opptatt av å få frem sannheten om disse tingene. Er det prisen man må betale for å være en blogger kanskje? Jeg kan jo si at det er ikke alltid jeg har fortalt absolutt alt heller, noen ganger fordi det har vært sårt. Andre ganger fordi jeg ikke har sett vitsen med å fortelle absolutt alt som foregår. Om noen da skulle begynt å hetse meg, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Det jeg kanskje har fått mest pes på i min bloggtid, var vekta mi i 2013. Dere hadde fulgt meg lenge, og i 2013 skjedde det en endring i negativ retning. Vekta gikk plutselig oppover, og jeg var kjemperedd. Jeg var så redd for å skuffe meg selv, samtidig som jeg faktisk var redd for å skuffe tusenvis av andre. Det ble et kaotisk år, og jeg prøvde egentlig bare å klamre meg fast så godt jeg kunne. Med første gang på hormoner, og alt det medførte seg, kunne det gått både verre og mye bedre 😉

Jeg gikk automatisk i forsvar, når andre spurte og kommenterte og sa jeg hadde gått opp så mye. Jeg følte på et press, ble lei meg og det var jo ikke noen andre sin feil i grunnen. Det var jo jeg som hadde lagt på meg, men dere kan sikkert forstå nederlaget jeg følte på? Etter to år med bare medgang, og vekta hadde gått nedover hele tiden. Kom det et dårlig år, hvor vekta bare gikk opp omtrent. Jeg kan vel med hånda på hjertet si at det var kostholdet som skranta, jeg klarte ikke være 100% skjerpa.

Hormonene herja i kroppen min, og jeg strevde med blant annet søtsug. Nei, det er ingen unnskyldning. Men jeg klarte ikke å kontrollere det, og det er jeg som avgjør hva som puttes i munnen. Så det ble av og på lavkarbo gjennom store deler av 2013, krampaktig forsøk på å knipe seg fast. Hadde jeg bare gitt blanke f… hadde nok antall kilo i pluss vært mye verre. Men det ble ille nok, for å si det sånn.

Etter jul og nyttår i 2013 (jan), viste vekta helt ærlig 10 kg mere enn hva jeg hadde lagt stabil på en god stund i 2012. Da er jo det en 4 kilo vann etter julefeiring i den vekta, men kilo er kilo i og for seg. Kan dere tenke dere nederlaget? Det føltes helt ærlig som crap, samtidig som jeg visste hva som måtte til for å snu igjen. Kosten måtte bli stabil igjen, og ikke av og på. Det funker ikke, man må være stabil.

Dette er sårt for meg å innrømme for dere, for jeg har sagt 5-6 kg før når jeg har fått spørsmålet. Jeg har altså ikke vært 100% ærlig, da jeg unnlot vannkiloene etter jula. Men jeg klarte bare ikke dele den fulle sannhet på den tida, jeg var ikke klar for det. Jeg følte meg redd rett og slett, redd for mer kritikk, men mest av alt skikkelig redd for å ikke komme på riktig vei igjen. Men jeg hadde et mål og en gulrot, så jeg måtte klare det. Men såklart er jeg klar over at de fleste av dere så at vekta hadde gått en del opp..

Jeg gråt en tåre da jeg i Mars ble satt på enda flere tablett kurer med hormoner, men en annen type enn i 2013. Var kjemperedd for at jeg kom til å få problemer igjen, men jeg måtte jo prøve.

image

Resten er historie i grunnen, det gikk fint og jeg klarte å snu. På bilde over her skiller det 10 kg, og jeg er stolt. Jeg gikk på 3 hormon tablett kurer ifjor, og var igjennom en IVF som innebærer mye hormoner. Alikevel klarte jeg å minke 10 kg igjen, det sier jeg meg fornøyd med, virkelig!

Jeg håper dere forstår at jeg trengte tid på å fortelle om dette her, og håper dere forstår at det ikke var meningen å direkte lyve. Man går gjerne i en forsvars posisjon, hvor man føler at man må beskytte seg selv. Men en ting jeg vant på, var å være ærlig ovenfor meg selv iallefall. Jeg løy ikke for meg selv, jeg kasta ikke vekta slik jeg hadde gjort andre ganger. Standaren før var at jeg slutta å veie meg, når vekta begynte å gå feil vei igjen. Det hjelper jo ikke, problemet forsvinner jo ikke av at man slutter å se på virkeligheten.

Så egentlig velger jeg å skrive dette for dere, slik at det kan hjelpe andre som trenger det med å forstå. Man kan snu igjen, selv om man får en hump i veien. Det trenger ikke å gå fullstendig galt, og man kan snu det igjen. Igjen handler det om å ikke lyve for seg selv, innse realiteten, gjøre endringene som trengs igjen og legge det vonde bak seg igjen. Man kan ikke forandre de feilene man har gjort, men man kan fortsette og se fremover igjen. Så om du sliter litt, kan du ta dette som et eksempel. Du kan snu igjen, og reise deg. Det er mulig 👍Dessuten kan man jo si at det å gå opp noen kilo igjen etter stort vekttap, er rimelig normalt. Det er ikke gøy, men mange opplever det. Jeg tror faktisk det kan være en av hovedgrunnene, til at folk gir totalt opp. Vekta samarbeider ikke, så slutter man å samarbeide selv også.

Jeg tar gjerne den pepperen som måtte komme i kjølevannet av dette innlegget, men kan det motivere bare en som sliter. Da har jeg oppnådd det jeg ville, for jeg nekter å tro at det bare er meg som har hatt/har opplevd dette problemet. Du må gjerne beskytte deg selv ovenfor andre, jeg følte behov for det. Men aldri lyv for deg selv, det er ikke lurt…. Den lærdommen hadde jeg tatt med meg fra et langt liv med evig slanking, og det redda meg 👏👏👏

Nå er jeg happy igjen, og ser frem til å endelig komme helt i mål iløpet av 2015. Det har tatt tid, vært en lang reise. Men den fortsetter jo, dette er for livet 👌

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015, Følelser og tanker i forbindelse med stort vekttap!, Min reise ned 10 kg til!, PCOS og veien mot et barn!, Tips for overvektsproblemer! og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Sannheten om 2013!

  1. Yvonne sier:

    jeg har fulgt bloggen din nå i over et år tror jeg…i opp og nedturer, med bilde av utgrått ansikt og fantastiske smil. Vet du hva, jeg støtter deg 110% og enda mer til. Du har hatt flere opp og NEDturer enn hva veldig mange fortjener men du har kjempet det igjennom det og du har delt det med oss. Jeg kommer aldri til å glemme ditt første IVF forsøk, jeg var SÅ spent og jeg kryssa fingrene og sjekka sikkert bloggen din 10 ganger om dagen…. Tusen takk for at du delte alt og viser hvordan livet kan være, hvor jævlig tøft det kan være…og at det faktisk kan snus til det bedre igjen! 😀 du motiverer så utrolig mange og jeg gleder meg til fortsettelsen på livet ditt og til alt dette endelig lykkes !

    • Lavkarbotips sier:

      Tusen takk, vet du….. De ordene der fikk jeg verdens største smil av å lese, og jeg kjente varmen bre seg innvendig. Tusen takk for fantastisk oppløftende ord, jeg trengte dem 💖

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s