Fornektelse ved overvekt!

Hvorfor lukka jeg øynene? Hvorfor så jeg det ikke, verken da jeg var størst eller i 2013?

Jeg har et problem, det er å innse når jeg legger på meg. Jeg har for såvidt problemer andre veien også 😉 Men jeg synest det er hakket verre, når jeg fornekter vektøkning. Det var nok fornektelse som førte meg så høyt opp i vekt som jeg kom, men det føles dumt at jeg ikke så alvorer. Ja, egentlig føler jeg meg teit. For hvem kan gå glipp av at de har blitt sykelig feit, med en BMI på ca. 50?

Det burde jo ikke være mulig, eller?

Jeg vet jeg ikke er alene om dette, og at dette med fornektelse er veldig vanlig. Man ser det ikke, eller rettere sagt man nekter å se det. Man slutter også å se seg i speilet, noe som er enda en annen grunn.

I 2013 gikk jeg opp i vekt. 10 kg kom på totalt, og jeg visste det jo. For i motsetning til før i livet, så stoppa jeg ikke å veie meg. Hadde jeg gjort som før og kasta vekta, hadde nok skaden blitt enda verre. 2013 var et år som var grusomt, kostholdet var ikke mer enn 60% kanskje ikke det en gang… Det ble en kamp hele året, hvor vekta gikk opp og jeg krampaktig prøvde å få den ned. Så da hoppa den opp og ned da, igjennom hele året. Resultatet, 10 kg opp….

Men så er det så pinlig da, når man fornekta det. Og ikke bare fornekta jeg det, selv om jeg visste det. Jeg SÅ det ikke, hvordan er det mulig? Skulle jo ikke være mulig å gå glipp av det? Det er så skummelt at det er sånn, skikkelig skummelt. Siden jeg vet at hjernen min er merkelig sånn, så er jeg redd for at jeg ikke skal se ting på kroppen min. Vekta gir meg et tall, men det er slett ikke alltid speilet gjenspeiler det tallet til øynene mine.

Masse rabbel dette nå, men håper dere skjønner tegningen. Bare se her…

image

Ja, det er dette jeg snakker om folkens! Når dere ser meg i jan ifjor, jeg blir FLAU! Hvordan kunne jeg ikke se det? Det føles ikke som noe big deal og ikke henge med på vektnedgang, da er man jo uansett riktige veien. Men når man rett og slett blir større, og ikke ser det. Da er det bare flaut og dumt….. Man føler seg jo ikke mindre dum, når man vet alle andre ser det.

Nå er jeg jo heldigvis komt meg ned igjen og litt til, før skaden ble enda verre. Er mere tilfreds med mars i år ja 🙂

Men har noen av dere det sånn? Jeg tenker jo at det må være en solid dose fornektelse inn i bildet…. Man vil ikke se det. Men samtidig, hvorfor ser man det ikke alltid når man går ned heller da? For det vil man jo se, men ser det ikke alltid alikevel…

Blir ikke klok jeg, det eneste jeg vet er at det er dritflaut. Flaut at jeg nekta å se det…. Mange påpekte det, og jeg reagerte med sinne. Mest sannsynlig fordi jeg visste at jeg sleit… Nei, det der får ikke lov til å skje igjen. Jeg er iallefall glad at jeg fortsatte å veie meg hele 2013, slik at det ikke ble enda verre.

Dette med varig vekttap og ny kropp, skal jammen ikke være lett nei 🙂

Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015, Følelser og tanker i forbindelse med stort vekttap!, Min reise ned 10 kg til!, Tips for overvektsproblemer! og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s