Når verden faller sammen rundt deg!

Den intense følelsen av fortvilese, når det føles som om alt bare rakner rundt deg. Man kan kanskje mene jeg er sykt bortskjemt, men jeg er langt fra bortskjemt.
Idag er en tung dag, en type helsort dag. Det startet egentlig igår, etter jeg var ferdig på praksis. Følelsen av å være totalt utslitt, vond i hele kroppen og beina ville egentlig ikke bære meg.
På praksis holder jeg maska, og prøver å være positiv. Jeg må jo det, i kontakt med andre mennesker.

Etter dagen og forsåvidt uka var ferdig, var jeg på gråten x antall ganger under handleturen og de ærende jeg skulle ha. Tenk å bli så sliten av en jobb med kontorarbeid, så sliten at jeg bare har lyst til å gråte.

I tillegg er kroppen min i total ubalanse for tiden, helt totalt på bærtur. Velkommen til den store gleden av å ha den herlige diagnosen, PCOS. Jeg var så stabil og bra i 5 mnd. Nå? Totalt på bærtur, jeg har ingen syklus og humøret? Ikke få meg til å begynne en gang, totalt dritt humør, ofte. Idag er jeg så sint at jeg har skjelt ut mannen (og katten) x antall ganger. Men så fæl som jeg har vært idag, er det rart at ikke gubben har trua med å flytte ut. Snakk om å bare måtte ta imot (urettferdig) kritikk, som bare kommer flyvende gjennom lufta…

Søtsug fra en annen verden også, og jeg som sjeldent er plaga med det. Jeg har prøvd å spise MYE fett, men neida. Hjelper ikke… Prøvd å spise bitter 86% sjokolade, men neida. Hjalp ikke…

image

Så er man i en tåke da, og tenker: «Hva pokker har jeg gjort, som fortjener denne dritten her» ?

Jeg jobber og jobber, har forandra livet mitt totalt og dette er dritten man får i retur. Ingenting å si på selvmedlidenheten iallefall, den er på plass. Synest så skammelig synd på meg selv, og på en eller annen måte prøver jeg å forsvare at jeg oppfører meg som et rasshøl…..

image

Men det er jo ingen som har gjort meg noe, ingen har behandla meg dårlig. Ingen har slengt noe dritt, ingen har gjort noe som helst…. annet enn å reagere på høyst urettferdig behandling da såklart.

Geipen henger og verdens føles så blodig urettferdig, jeg kunne ha stappa nedpå et tonn med dritt. Har lyst på alt, og samtidig ingenting. Alt som frister, er sånt jeg ikke skal ha. Mat som gjør meg feit, oppblåst og i dårlig forfatning.
Alikevel velger jeg å ta bilen, og kjøre de 10 minuttene til nærmeste butikk. Forlanger at mannen skal være med, og såklart blir han det… Tørr vel ikke annet stakkars…

Alikevel lurer han lenge på om jeg tuller, for det kommer tørt: «Er du seriøs nå»?
Rimelig dårlig timet spørsmål, til ei dame full i hormoner og bare vil ha noe, et eller annet, og det NÅ! Han fatter det, når vi sitter i bilen. Joda, den crazye kjærringa mi mente visst alvor. Da hun sa hun måtte ut å kjøpe noe godis.

image

Vel hjemme igjen kommer skammen, poser full av dritt. Totalt karaktersvak avgjørelse, som ikke ligner meg. Av og til kunne jeg ønske jeg ikke hadde PCOS, og det med barnløshet er ikke alltid det værste. Dette her er minst like ille, når kroppen kommer ut av kontroll og jeg ikke klarer å handle fornuftig. Klarer ikke bry meg idag, klarer ikke fokusere, klarer ikke kjempe imot det umulige. Ikke idag… Jeg er kanskje sterk, men av og til blir jeg uendelig svak.

Man kan vel kanskje si det sånn, jeg er bare et menneske jeg også!

Selv om jeg så gjerne vil være perfekt, er jeg ikke det. Skuffa over meg selv, men når verden raser sammen rundt meg. Da orker jeg bare ikke være sterk i lengden, v og til blir det nok-selv for meg.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i PCOS og veien mot et barn! og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Når verden faller sammen rundt deg!

  1. Kjære deg, dette høres ikke bra ut. Men jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har også pcos, men er også introvert, og blir sjukt sliten av sosiale settinger, MÅ ha tid aleine for å bygge opp ny energi etter både korte og lange perioder sammen med andre (lengden kommer an på hvor sliten jeg blir av å være med vedkommende). Les litt om introvert personlighet, så kanskje det faller noen brikker på plass og dagen ikke trenger å være så svart likevel 🙂 ❤

  2. Heidi sier:

    Stor klem!
    Det kommer en dag i morgen…

  3. Heidi sier:

    Stor klem til deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s