Fornektelser!

Fornektelser kan komme i flere former, man kan fornekte gode ting og man kan fornekte dårlige ting.

Da jeg var sykelig overvektig var jeg for eksempel i fornektelse. Jeg visste jeg var svær, men ved å aldri se meg selv i speilet, fornektet jeg det hele. Det var best å bare fortrenge det hele, bare ikke se det.

Jeg har jo nylig fått drømmejobben rett ned i fanget mitt, men jammen meg sliter jeg med fornektelse her også. Jeg har mange tøffe år bak meg, jeg har slitt mye for å si det sånn. Hver gang noe har gått bra, har smellen kommet i retur. Nå fornekter jeg det gode som skjer, redd jeg skal våkne og oppdage at det bare var en drøm jeg levde i.

Idag har jeg fått godkjent og bekreftet at firmaet mitt er registrert, det skal jo være en gledens dag. Noe å feire. Hvorfor klarer jeg ikke glede meg fullt ut? Det er veldig irriterende at jeg ikke klarer det, at jeg ikke kan slippe litt glede løs. Innimellom glimter det til, når skryten flyter fritt, fornøyde kunder og evig takknemlighet. Da kjenner jeg det varmer inn i meg, og jeg smiler.

image

Dere vet det ordtaket: «Når noe er for godt til å være sant, så er det som regel det».

Vel, jeg er rimelig redd for at det skal være tilfellet, også her.

Snakk om å gjøre ting komplisert å vanskelig for seg selv, ikke våge å tro 100% at noe er kommet for å bli. Sannheten så langt er jo at det er en stor suksess, helt siden vi åpnet butikken har det vært svært så vellykket. Det har gått så bra, at det er vel det jeg «sliter» med.

Når noe er for godt til å være sant, så ee det som regel det.

Snakk om å sabotere seg selv, med negativ tenking og fornektelser. Er det en ting man ikke skal fornekte, så er det jo alt godt som skjer. Det som man har drømt om, og plutselig får muligheten til. Jeg, som tidligere sykelig overvektig, har lenge drømt om å jobbe aktivt for å hjelpe andre. Nå fikk jeg sjansen, egentlig helt uplanlagt.

Det hele er en drøm ja, men drømmen er virkelig. Nå skal jeg prøve å nyte, prøve å stole på at dette går bra. Jeg tror nok jeg har jobbet så mye i det siste, at jeg ikke har klart å helt registrere hvor bra dette går. Det er sunt å ha litt frykt, nervøsitet for fremtiden. Da blir man skjerpet, og jobber hardere.

Det som ikke er sunt, er å gå i konstant frykt for at alt skal bli borte. Med tanke på min fortid, er jo ikke tankene mine rundt dette så rare. Man går automatisk å venter på den smellen….

Kanskje det er på tide å ta et dypt pust, stole på meg selv og tro på at det var 100% riktig å ta denne sjansen. Jeg har kastet mulgiheter før, pga lite tro på meg selv. Det er helt sant, jeg har faktisk sagt nei til mye i mitt liv. Av redsel og panikk for å ikke være god nok. Det høres sikkert helt rart ut, men sånn har det vært.

Nå skal min tid være her, og jeg håper det blir som jeg drømmer om. Uansett, så har alt vært verdt det. Skulle det bli en slutt, har jeg alikevel oppnådd noe. Jeg turte, for første gang turte jeg å satse! 🙂

Til alle andre: Ikke kast bort muligheter som kommer, pga dårlig selvbilde eller redsel. Ta sjansen, det kan så vel være verdt det! 😉

Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015 og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s