Hva er vitsen egentlig?

Så kom den tanken inn i hodet mitt, den tanken som har vært undertrykt en god stund.

Hva er egentlig vitsen? 

Jeg er småsyk, med dårlig mage, lite energi og føler meg ikke i form. Jeg er ikke sengeliggende, heldigvis. Hva som er galt vet jeg ikke helt, jeg er bare ikke i form. Da kommer tankene, alle tankene jeg har tid til å tenke på.

Jeg husker i 2013, da jeg endelig hadde kommet dit i mitt vekttap at jeg kunne få hjelp av hormon piller. For å prøve å bli gravide selv! Håpet kom, vi var smålig positive og tenkte at helt nye muligheter hadde åpnet seg for oss.

Har ikke tall på hvor mange ganger vi har snakket om hvordan vi skal oppdra barnet, hva vi ønsker å gjøre for at vårt barn skal få det best mulig. Ja, vi har som regel snakket om barn i enkeltform, og ikke barna- som i flertall. Ikke fordi vi ikke har lyst på flere, men fordi vi rett og slett ser hvor ufattelig vanskelig det er for oss å få bare et barn.

Vi har snakket mye, ferieturer vi vil reise på. Vise barnet det samme som vi fikk oppleve da vi var små, dyreparken i Kristiansand, Hunderfossen og flotte familiestunder. Jeg har snakket mye med min kjære om hvordan mat jeg vil at barnet vårt skal få,  for å bygge et godt og sunt grunnlag.

Det siste året har vi pratet sjeldnere og sjeldnere om det, de samtalene har avtatt betraktelig. Vi begge tenker nok samme tanke: Hva er vitsen?

Det gjør bare mer vondt, det blir bare vanskeligere. Vi blir ikke gravide, første IVF forsøk ble avbrutt. Med påfølgende krav om å gå ned enda mer i vekt. Slag i trynet for meg, som hadde jobba knallhardt i over 3 år på tidspunktet jeg fikk den beskjeden. Så mye som jeg hadde gått ned (50 kg ca.), og det var ikke godt nok. Jeg tror at det må være vanskelig å forestille seg hvordan det var, for andre som ikke har opplevd det. Beskjeden var urokkelig, legen hadde bestemt minst 10 kg til.

Merkelig nok reiste jeg meg fort igjen, tok tak og fortsatte jobben. Det var vanskelig, men jeg løste det. Nå må vi vente, igjen! Fordi vi ikke hadde blitt ført opp på lista, og dermed hjelper det ikke at vi hadde en muntlig avtale om nytt forsøk nå i sep/okt. Egentlig skulle vi nå gått å ventet, ventet på at jeg skulle fått ny syklus start og kunne starte på sprøyter igjen. Den følelsen er bare borte, gleden og spenningen er begravet.

Nå innrømmer jeg det mer enn gjerne, jeg er lei. Jeg er dritlei av å gå sånn og vente, på hva da? Jeg føler at det stadig er noe som stikker kjepper i hjulene for oss, til stadighet stopper prosessen opp. Igjen og igjen. Jeg jobber og jobber, spiser sunt. Holder vekta, går ned det jeg får beskjed om. Helt ærlig så føles det til tider som om jeg/vi bare får PISS i retur!

Okei, de fleste har sikkert skjønt det nå. Jeg har en dårlig dag…. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen, som vet hva det vil si å være ufrivillig barnløs. Kommer man noen gang til målet? Er det vits å kjempe på videre?

Rundt oss har det også vært babyboom det siste året, mange rundt oss har fått sitt første barn, eller flere barn. Det er kjempe hyggelig, på alle mulige måter. Jeg har enda ikke mistet evnen til å glede meg på andres vegne… Men inni meg er det et stort sort hull, og samme gjelder mannen. Jeg må ærlig innrømme at vi begge har følt på en slags urettferdighet, det føles urettferdig. Det er en ekkel tanke, fordi vi er glade på andres vegne. Samtidig som de vonde følelsene vokser innvendig.

Hva er vitsen?

DSC_0561

Vel, vitsen må vel være håpet. Håpet om at det en dag kan gå, en dag kan premien komme. I mellomtiden får man prøve å løfte opp hverandre, er den ene nede får den andre løfte opp. Der er vi egentlig stort sett ganske flinke, det er sjeldent vi er på bunn begge to (selv om det også hender).

Drømmen får leve videre litt til, håpet om at det skal ordne seg til slutt. Så får man heller jobbe seg igjennom de dagene, hvor man bare tenker…

Hva er vitsen?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i PCOS og veien mot et barn! og merket med , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Hva er vitsen egentlig?

  1. Eva sier:

    Hei 🙂
    Jeg skjønner godt at du er trist og lei i forsøket på å få barn. Dere har min dypeste medfølelse <3Når det er sagt vil jeg bare si noen ord om det å være fosterforeldre. Jeg har både egenfødte og fosterbarn. Jeg kan med hånden på hjerte si at min kjærlighet til barna jeg har, skiller seg ikke på noe måte ut mellom egenfødte og fosterbarn. Jeg vil råde dere til å undersøke det med å være fosterforeldre. Vi har en vidunderlig jente som nå er 7 år ( hun har vært hos oss siden hun var 1 år) Når vi gikk inn i dette visste jeg lite om hva vi gikk til. Jeg trodde vi ikke kunne sette noen kriterier, og måtte ta de barna vi ble tildelt. Slik er det ikke gudskjelov. Barnevernet er lydhør for dine ønsker og er flinke til å se hvilket barn som passer best til dere. Våre ønsker var en liten jente ( siden vi hadde gutter fra før) Og at hun ikke skulle bli tatt fra oss igjen ( såkalt barn til oppvekst ) Med mulighet for adopsjon. Dette fikk vi og er overlykkelige for det. Se i hvert fall på muligheten til det,.for det er så mange barn som trenger voksne som bryr seg om,og som kan være deres foreldre. Uansett hva dere gjør, Lykke til ❤

  2. Pulverheksa sier:

    Det er en sorgprosess dere stadig opplever. Glede og sorg går hånd i hånd(har et vakkert dikt som handler mye om det). Det må være utrolig tøft til tider, dette! Jeg kan bare forestille meg det. Spesielt hver gang noe går imot, og ventetiden forlenges. Ta dere tid til å sørge, rase, gråte, leve ut følelsene! Og vern om håpet. Husk også at med tiden blir dere mer modne, og ENDA mer egnet som foreldre!

    Jeg håper sorgen deres en dag snur seg til ufattelig glede! Og lykkelig er det barnet som får dere som foreldre, sjelden er vel noen sååå glade i sitt barn, som når man har ventet så lenge!

    Klem fra Pulverheksa

  3. Hilde sier:

    Kjære kjære dere to ❤
    Jeg håper dere klarer å holde motet og håpet oppe ❤ Det gir en drivkraft som vil hjelpe dere stort. Vet fallhøyden er stor med å gjøre dette så føl litt på det selv. Livet går i bølger så følelsene kan komme tilbake igjen ❤
    Har lyst til å fortelle dere min historie 🙂 Jeg og min ex prøvde i 8 år å få barn. Jeg gikk på hormonpiller i 5 år uten at det hjalp oss (dette var på 80 tallet). Så ble jeg gravid og vi levde på skyer i 4.5 mnd. før vi mistet min kjære Thomas i abort. Det viste seg at jeg hadde 2 halve livmorer i stedet for en hel, så da måtte vi vente på operasjon. Jeg husker ikke hvor lenge vi ventet på den, men for meg var ventetiden veldig laaaaaaaang. Da jeg var ferdig og vi virkelig kunne starte fikk min ex kreft i pungen og måtte igjennom et år med behandling. Han frøs ned sæd så vi kunne prøve senere for nå var all fokus flyttet til at han skulle bli bra. Han kunne bli steril av strålebehandlingen så det var derfor vi valgte å fryse ned. Når han var klar hadde det gått 7 år og vi kunne endelig prøve igjen, men etter 1 år ga vi opp. Jeg orket faktisk ikke mer. Ble sååååååå skuffet hver mnd når mensen kom og seksuallivet vårt ble helt ødelagt. Vi hadde sex bare for å få barn på slutten og det ødela hele ekteskapet.
    Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet, men for å fortelle deg/dere at jeg har hatt et fantastisk liv uten barn. Jeg tok valget om at dette ikke skulle ødelegge mitt liv og det har det heller aldri gjort ❤ Jeg "lånte" barna til mine søsken og venner og kosa meg veldig med de når de var hos meg ❤ Et år kjøpte jeg julegaver til 53 stk så jeg har hatt mange "barn" og har fortsatt kontakten med flesteparten. Har også giftet meg på nytt igjen og fått den snilleste vakreste mannen jeg kunne drømme om.
    Så vær så snill å tenk i nye baner (når dere er klare til det) Livet ER herlig og bør leves ❤ ❤ ❤
    En stor varm trøsteklem fra hjertet mitt til hver av dere ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s