Du er så sterk!

NB!Inneholder reklamelenker!

Det var en kommentar jeg fikk på bloggen for noen dager siden, som traff meg litt ekstra hardt. Den fikk meg til å reflektere, spesielt over hva andre tenker om meg. Kommentaren gikk egentlig ut på at jeg var unik, og at vedkommende ikke skjønte hvordan jeg holdt ut.

Jeg ser egentlig ikke på meg selv som noe unik eller spesiell, og det tror jeg ikke at jeg er heller. Jeg har fått min dose med dritt i livet mitt, men tror ikke nødvendigvis at jeg har hatt det noe verre enn andre. Jeg har hatt en god del motgang, men samtidig så har jeg jo etterhvert fått min dose med medgang også.

På mange måter har jeg det veldig bra nå, ting lysner litt etter litt. Bare det at jeg kunne starte eget firma for å hjelpe andre, er en stor seier for meg. Jeg føler at jeg gjør nytte for meg, og jeg elsker å bruke tiden min på å hjelpe andre. Jobben gir meg motivasjon, glede og håp for andre. Mange trenger konkret hjelp og støtte på veien, og det får de av meg om de trenger og ønsker det. Ta en titt HER for mer informasjon om hva det går ut på. Kostholdsplanene (adlink) har blitt meget populære, og jeg/vi kunne ikke ha bedt om en bedre start. Alikevel tar det jo tid å bygge opp en bedrift, så vi har selvfølgelig en vei å gå enda.

I tillegg har jeg jo klart å gått ned alt jeg trenger, for å få den hjelpen vi behøver med å bli gravide. Det er ikke en lett vei å gå, og vi er forberedt på å ikke lykkes faktisk. Det er ikke gitt at vi klarer å få det til, selv ved IVF behandling. Når det kommer til IVF så må jeg innrømme at det tar hardt på, kanskje aller mest psykisk. Det er så mange forventninger, knuste drømmer, fornyet håp og gjerne så mixes alle disse tankene i hodet på en gang. Vi drømmer, snakker om hvordan det vil være å bli foreldre. Hvem blir mest «hønete» (tror det blir mannen min) :p Hvordan blir en fremtidig fødsel, hvordan blir det å se barnet for første gang. Mange drømmer, mange håp. Samtidig som drømmene fort kan bli knust… Det er sårbart, og jeg må helt ærlig si at det tar på til tider.

Det å holde på den sunne veien innen kosthold 24/7 tar også på for meg, som de fleste andre. Jeg er ingen super woman, det skal være helt sikker. Jeg håper ikke dere lesere «tror» at jeg er en overnaturlig maskin, som aldri bukker unner for noe. Det stemmer jo ikke, men det tror jeg at jeg har fortalt såpass mye om på bloggen at dere som følger meg fast vet det iallefall. Det å holde vekta, er faktisk ganske vanskelig. Jeg har kludret med det nå i 3 mnd. og det har vært litt jojo effekt på det. Status nå er jo at jeg har holdt vekta de siste 3 mnd. har ikke gått opp et gram. Siden mange har lest Allers, så vet dere vel hva jeg veier. Men jeg veier altså 80 kg nå, og jeg trives forsåvidt med det. Med en høyde på 1.75 er det ikke så galt, og med en god dose løshud så ser jeg på vekten min som helt innafor.

Jeg har drømt om å se 7 tallet først på vekta, men vi får se. Kan jo være jeg bikker under naturlig etterhvert. Det at jeg har famlet med å holde vekta, er en sannhet. Jeg har aldri holdt vekta før, jeg har alltid mislykkes på det punktet (eller før). Befinner meg i en litt sårbar posisjon nå med andre ord, hvor jeg prøver alt jeg  kan å finne riktige måten å gjøre det på. Falt litt i fella med å tro at jeg kunne unne meg litt ektra, hver eneste uke. Det fikk jeg fort merke at jeg ikke kan, det ødelegger for meg. Jeg havnet til slutt på sukkerkjøret i over en uke, og medførte 5 kilo opp… Jeg måtte booste meg ned igjen, med en uke på boostmeny (adlink), kickstart menyen vår… Det hjalp så det suste det, men det er ikke sånn jeg ønsker å drive det. Jeg ønsker jo ikke å variere så mye i vekt, det er ikke tjenelig for kroppen min. Jeg fatter at noen kilo i variasjon er normalt, det er det jo uansett hvor flink man er. Men en sånn stor variasjon, fordi jeg skeier ut og havner utpå, det er ikke greit.

Så min taktikk nå er jo at jeg holder ketosen, spiser naturlig mat (slik jeg har gjort) og er ytterst forsiktig med sukkerfritt godteri, og utskeielser. Det funker bedre, og det er ikke noe problemer akkurat nå. Jeg klarte meg fint gjennom et bursdags selskap også, med masse kaker på bordet. Det fristet ikke en gang, og jeg spiste karbonader med agurk og tomat. Drakk vann og kaffe..Gikk helt fint, og av og til må jeg bare våge å skille meg ut litt mer. Så egentlig har jeg gjort det med å hode vekten mer ukomplisert nå, jeg gjør som jeg har gjort de siste årene og trives med det.

Som dere ser, jeg er ingen wonderwoman, jeg famler og jeg reiser meg igjen. Jeg som mange andre. Jeg er sterk, som holder ut. Men jeg tror ikke på at jeg er unik på noen måte i den forstand. Jeg har vokst enormt mye de siste årene, og har mange gode verktøy for å klare meg. Jeg har lært meg til å kjenne på egne følelser, istedenfor å medisinere det med mat. Gode vaner er innebygd, og jeg ser på min nye livsstil som en glede og ikke en straff. Noe jeg har skrevet mer om i dette innlegget her (link).

Jeg tror ærlighet ovenfor seg selv, er en nøkkel for å lykkes. Når det kommer til å holde vekta er det alfa og omega. Mange (inkl meg selv tidligere) var flink til å fornekte at jeg gikk opp igjen.. Jeg så det skjedde på vekta i starten, så kasta jeg vekta og mista all kontroll. Ikke rart jeg gikk opp igjen alt jeg hadde gått ned, jeg var i fornektelse og holdt ikke på noe godt kosthold. En av grunnene var nok at jeg ikke hadde lært meg noe sunt og helhetlig kosthold, jeg hadde bare presset kroppen ned i vekt. Hva jeg presset den ned med, var mindre viktig. Om det var å spise barer hver dag, og 900 kcal for dagen, var mindre viktig. Nå har jeg lært meg grunnlaget, har de verktøyene jeg trenger (også for å hjelpe andre), jeg kjenner fallgruvene og er ærlig med meg selv.

Dere som har fulgt meg, husker gjerne mitt 2013. Jeg skrev ikke så mye om det på bloggen, mens det stod på. Men jeg var ærlig med meg selv! 

Jeg så vekta begynte å gå oppover igjen, men jeg sluttet ikke å veie meg. Jeg fulgte med (på galskapen) og prøvde fortvilet å stoppe det flere ganger. Jeg var litt i et vakum, sliten av fokuset og sliten av 2 år med massivt vekttap. Jeg løste det ikke på en god måte, og sleit med å finne ut av ting. Med en kropp som var herjet av hormoner.

Men jeg var ærlig, jeg var ikke i fornektelse ovenfor meg selv. Dermed kunne jeg reversere skaden, før det gikk altfor langt. I overkant av 10 kilo opp var langt nok, men jeg kunne gått opp igjen alle 50 om jeg ikke hadde hatt hodet med meg. Tiden etter 2013 har jeg vokst ufattelig mye, og jeg lærte av det. Så det var gjerne verdt noe for meg, når alt kommer til alt.

Jeg feiler jeg også, jeg prøver meg frem og finner løsninger. Jeg har blitt sterk, det er helt sikkert. Men jeg gjør feil jeg også langs veien, det er det man lærer av.

Kjenn dine svakheter og vit ditt våpen! 😉

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015 og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s