Prisen for å blottlegge seg totalt!

                                 //Inneholder reklamelenker//

Jeg deler veldig mye med dere lesere, og jeg er rimelig heldig som møter så mye positiv respons tilbake. Det er jeg svært glad for 🙂 

Allikevel kommer det jo med sin pris, at jeg forteller åpent om det meste i livet mitt. Min åpenhet rundt mitt kosthold, vekttapet og fortiden min er egentlig helt greit. Det er en reise jeg er stolt av, og en forandring i livet mitt som har ført uendelig mye godt med seg. Bare det å få sjansen til å bygge opp sitt eget levebrød, og jobbe aktivt med å hjelpe andre. Det er helt fantastisk, og jeg tror nok ikke at jeg hadde kommet dit om det ikke var for bloggen min. Lavkarbotips for bedre helse (adlink) og jobben med det, har forandret livet mitt kraftig. Det føles mer meningsfylt enn noen sinne 😉 Det å følge folk på sin vei ned i vekt, støtte dem og hjelpe dem med hva de skal spise. Det er jeg utrolig takknemlig for at jeg kan jobbe med. 

Men det er andre ting som jeg velger å dele også, som er mye mer privat for meg. Det handler om pcos, vår ufrivillige barnløshet og veien til å prøve å få barn. Dette er svært privat, men jeg har valgt å være åpen om det. Nettopp fordi mange sliter med det samme, og pcos er vanligere enn man tror. Lavkarbo er perfekt kosthold for å få hormoner under kontroll, og dermed føler jeg at pcos og lavkarbo på mange måter går hånd i hånd. Mange klarer faktisk å bli gravide selv, bare ved å begynne å spise lavkarbo. For oss har ikke det lykkest, og det kommer med sin pris å være åpen om det. 

Vi har slitt med å bli gravide i snart 8 år…. Det er så lenge at jeg har fortrengt hvor lenge det er! 8 år, med mye motgang og slit. Mange tanker om at vi kanskje aldri får oppleve det dukker opp, for det er ikke noen selvfølge å bli foreldre. Veldig ofte får jeg beskjeder og meldinger fra dere som følger meg, der dere sier vi fortjener det virkelig og at dere gleder dere til jeg forteller at vi har fått det til. 

Jo, jeg er uendelig glad for det. Det er så fint å vite at dere heier på oss, at dere ønsker at vi skal få det til. Samtidig kjenner jeg på presset, hva skjer om vi ikke lykkes. Hvilken vei tar livet da? Hvordan blir det å leve med at vi aldri kan få barn på egenhånd osv. 

Nå står vi på trappen til IVF på Haukeland igjen, det nærmer seg. Om jeg ikke har misforstått min egen kropp (noe jeg sjeldent gjør), så er det ca 2 uker til jeg setter den første sprøyten igjen. Det er mye spenning i kroppen, mange tanker, håp og nervøsitet. Vi husker det forsøket vi hadde i 2014 med skrekk og gru egentlig, hvor hele greiene ble avbrutt etter uttak. Pga veldig dårlig eggkvalitet hos meg, var det ingenting å satse på å sette inn igjen. Så kom nytt vektkrav, og jeg måtte plukke opp igjen de knuste bitene inni meg og jobbe på. 

Vektkravet er mer forståelig i ettertid for meg, og det var helt okei. Men tidspunktet det ble servert på var helt forferdelig, bare noen få dager etter skuffelsen. Men de må jo informere, og det er jo vi som pasienter som må takle det som kommer. Selv om reaksjonen min var kraftig da det skjedde, husker jeg at jeg dagen etter kjørte full innsats og fokuserte fremover. Fast bestemt på å klare det! 

Nå er det altså like før start igjen, vi er håpefulle og nervøse. Jeg vet inni meg at jeg har gjort alt i min makt, jeg har gått ned mer enn kravet og jeg håper det gir effekt. Samtidig er redselen der, hva om det blir samme resultat?

  
Positivitet er jo en nøkkel her, for å komme seg igjennom. Men siden jeg er så åpen, så kjenner jeg som sagt presset. Tenk om det går rett til h… denne gangen også, hva om eggene fortsatt er dårlige? 

Denne gangen er vi iallefall forberedt, det var vi ikke forrige gang. Sjokket var kjempestort da vi fikk tlf. om at ingenting var brukende. Da hadde de tatt ut 20 egg, kan dere tenke dere? 20 egg og ikke et var godt nok eller delte seg normalt. 

Psykisk er IVF tøft å gå igjennom, og man må hele tiden være forberedt på at det ikke går som ventet. Det blir tøft, men vi håper på at vektnedgangen og litt justeringer på dosen medisin skal hjelpe. Jeg starter på høyere dose enn sist, og det er nok pga at jeg responderte tregt sist gang og endte på veldig høye doser på slutten. 

DSC_0284 (3)
Nå håper jeg at slutten ikke ender på denne måten her, var rimelig knust sist gang som dere sikkert husker. 

Det har definitivt sin pris å dele denne veien her, men jeg gjør det. Til motivasjon for andre i samme situasjon, og med budskapet om å aldri gi opp! 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

8 svar til Prisen for å blottlegge seg totalt!

  1. Liv Foss sier:

    Lykke til!👍😄

  2. Laila sier:

    Masse masse lykke til 🙂 en stor dose possitivitet sender jeg deg ❤

  3. Mary sier:

    Lykke til😃 Vi har prøvd å 17 år men ennå ikke gitt opp. Men det tar veldig på psykisk så godt med noen lange pauser innimellom😃

  4. Therese sier:

    Jeg er utrolig glad for åpenheten din, det er så mange som sliter med det samme og jeg tenker at jeg så gjerne skulle kunne gitt dere litt styrke og støtte, og vet at mange tenker det samme. Men når det snakkes så lite om det er det vanskelig å vite hvordan. Hva skal man si? Og har man egentlig rett til å si noe, når man selv har fått to barn med letthet? Har vi noen forutsetninger for å virkelig forstå hva dere går gjennom? Nei. Vi kan bare gjette. Og som før nevnt, det vil jeg egentlig ikke prøve for hardt på engang, det gjør for vondt.
    Tenk om fruktbarhet var noe man kunne gitt videre når man hadde fått de barna man vil ha…Wishful thinking….
    Men jeg ER iallfall her, og jeg krysser fingrene og alt som krysses kan for dere, og for alle andre som prøver. Har kjente som fortsatt venter på adopsjon, og håper den ventetiden snart er over. De har også ventet umenneskelig lenge nå.
    Jeg vet ikke hva vi kan si eller gjøre for å hjelpe dere og gi styrke på de tunge dagene, så bær over med oss om vi glipper på de banale klisjeene innimellom. Lover å prøve å unngå dem iallfall.
    Masse gode tanker og klemmer, samme hva som skjer.

  5. Lisa sier:

    Har dere tenkt på adopsjon?
    Må vel være verdens lykke å få liv å hjelpe et lite barn å få et godt liv 💛

  6. Åse-Lill sier:

    Takk for din åpenhet og alt du gir av deg selv på så mange måter! ❤ Har du prøvd akupunktur ? Vet at det har hjulpet barnløse…… se link http://www.familie-klinikken.no/fertilitets-hjelp/10-onske-om-barn
    Lykke til med alt ❤

  7. Helene sier:

    Hei! Vil bare ønske dere masse lykke til med forestående IVF. Håper eggene er gode og at spira sitter ❤ Jeg har selv PCOS og mannen har nedsatt kvalitet, men vi har vært heldige og oppdaget dette tidlig (Vi er "bare" i PP11). Usikkert om vi kan få det til mer eller mindre på egen hånd eller om det blir IVF på oss også. Vi har valgt å være helt åpne med familie og venner om at vi sliter med å få barn. For oss har det vært en lettelse å ikke måtte være alene i den påkjenningen dette er. Synes det er flott at flere gjør det samme!

    Masse lykke til og håper det klaffer for dere ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s