Når egne problemer blekner!

Helt ærlig, igår var dagen min bare sort. Jeg kan ikke starte på sprøytene som først antatt idag, selv om jeg var rimelig sikker i min sak igår tidlig. Utover dagen ble det imidlertidig klart, at en sprøytestart idag var litt for tidlig. Jeg ble så skuffa, trist, frustrert og lei meg. Kroppen min er en mester på å drive å lure og forvirre meg. Jeg endte opp med å kjefte på mannen, i ren frustrasjon. Jeg var frekk, ufin osv. Enda alt han gjorde var å prøve å roe meg ned, og prøve å tenke positivt. Jeg nektet å høre, blokket alle ord han sa.

«Ingrid, hva ønsker du deg av meg til jul i år?» 

Jeg: INGENTING!

«Ingrid, kan vi ikke prøve å slappe litt av nå og kose oss?

Jeg: NEI…

Som dere sikkert skjønner, jeg var ikke hyggelig tilbake og det var ikke det eneste jeg sa for å si det sånn….

Det ble rett og slett så mye for meg, at jeg måtte trekke meg unna. Gå å legge meg litt på senga, og der kom gråten. Fortvilelsen over å måtte vente LITT lenger, var så stor. Ble rett og slett skikkelig skuffa, og det ble som en berg og dal bane. Nettopp fordi jeg var så sikker i min sak først på dagen, så var det ikke sånn alikevel. Da knakk det bare sammen, og jeg klarte ikke holde meg mer.

Det hjalp, litt fred og ro. Noen tårer. Så gikk jeg inn igjen til mannen etter en halv times tid, fikk gitt han en god klem og sagt unnskyld. Renset mitt eget hode litt med andre ord, og fikk sett ting litt klarere etterpå. Det er jo tross alt en bagatell, om vi må vente 1 eller 2 dager til. Det har jo ikke så mye å si, vi vet jo uansett at starten er veldig nærliggende. Jeg var nok mest redd, redd for å gjøre feil. Frykt for å klusse ting til.

Så skjedde det som gjør meg litt flau, terror situasjonen i Paris. Så uendelig trist, så vondt å se på. Vi her i Norge kjente jo på noe av det samme, for noen få år tilbake. Nå har Paris fått det to ganger på et år, og det føles så urettferdig. Så mange uskyldige som er drept og omkommet. Plutselig kan man være flau over å blåse egne små bagateller, opp til store «problemer».

Idag føler vi med Paris, håper av hele mitt hjerte at byen er trygg igjen. Selv om de som oppholder seg der, neppe vil føle seg trygg igjen på en lang, lang stund. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s