Jeg er gravid!

Det er med skrekkblandet fryd jeg deler dette med dere nå, men det er også med en enorm glede. Det er tidlig, men samtidig så føles det faktisk ganske riktig. Selvsagt har jeg og mannen min snakket sammen om dette, før jeg deler det. Han var nesten mer ivrig enn meg med å dele, men det føles i grunnen riktig å gjøre det nå. Mest av alt ønsker jeg å dele dette såpass tidlig, fordi jeg vet mange sliter med akkurat det samme. Ufrivillig barnløshet er veldig vanlig, men samtidig litt tabu føles det som. Jeg håper dette kan gi en god dose håp til andre i samme situasjon.

Dere har fått fulgt min reise siden 2011, og jeg har hele tiden vært veldig ærlig og åpen rundt dette med å ønske seg barn. Jeg måtte igjennom den tunge kampen om å gå ned i vekt, før det i det hele tatt skulle bli mulig for oss å få dette til.

wpid-1104700-10-1332187568191-1.jpeg

Med mine 140 kg før var det helt umulig, selv om vi ønsket oss da også. Jeg visste ikke at jeg hadde PCOS før i desember 2011, da hadde jeg gått ned 30 kg. ved hjelp av å legge om kostholdet til lavkarbo. Siden den gang har reisen fortsatt som dere vet, og det endte med 60 kg i minus totalt frem til mai 2015. Siden har jeg holdt vekta så og si.

wpid-dsc_0060.jpg

Jeg klarte det jeg lenge så på som umulig, få bukt med mine vektproblemer. Med PCOS som diagnose var det en absolutt nødvendighet, for at vi skulle kunne oppnå drømmen om å bli foreldre. Det har vært en stor motivasjon hele veien for meg, og jeg har klamret meg til håpet om at det en gang skulle skje.

I 2014 gjennomførte vi vårt første IVF forsøk, etter flere mislykkede hormonkurer som pergotime og femar. Det fungerte ikke, rett og slett. Jeg fikk eggløsning av tablettene, men jeg ble ikke gravid. Vårt første forsøk i 2014 ble tøft, jeg responderte ikke helt bra på sprøytene og jeg måtte gå veldig lenge på dem med høye doser. Høy dose for meg med PCOS, og vi ble knust da eggkvaliteten min var så dårlig at ingen egg ble ordentlige. Da hadde de tatt ut 17 stk. Ingen ble gode nok til å sette inn, dagen etter uttak var det bare et egg igjen som var normalt. På dagen for innsetting kom tlf. vi regnet med, det hadde ikke delt seg bra og var ikke bra nok for innsett.

Knust drøm, oppløst i tårer. Noen dager etterpå kom beskjeden om å gå ned mer i vekt. Selv om jeg var godt innenfor det som egentlig er BMI kravet for IVF i det offentlige. Jeg ble enda mer knust, alle de årene med steinhard jobbing og nå skulle vi bli satt tilbake på vent, igjen. Jeg brettet opp ermene, tok tak og satte i gang. Det å gi opp var aldri et alternativ, ikke i det hele tatt.

Jeg klarte det med glans, selv om vi måtte vente ca. 1 år før vi fikk prøve igjen. Det var så verdt det, for det hjalp skikkelig på.

IMG_0298

På igjen med sprøyter i november ifjor (2015) og jeg responderte mye bedre. Jeg måtte gå litt lenger enn vanlig på sprøytene, men jeg måtte ikke ha så høye doser som før. Så det var helt klart en veldig stor forbedring.

IMG_0423

Før egguttak, jeg var skikkelig klar for å bare få det overstått. Jeg hadde jo gjennomført et i 2014, og det hadde jo gått veldig fint. Litt smerter hadde jeg da, men det hadde gått helt greit.

IMG_0424

Etter egguttaket var jeg i sjokk nesten, det gjorde så vondt. Jeg måtte virkelig pine meg igjennom uttaket, og legen sa flere ganger at de kunne stoppe. Det som holdt meg gående var drømmen om en liten i magen min, og legen som gjorde uttaket skrøt veldig av størrelsen på eggene. De var store og flotte, og dermed gjorde det så vondt. Jeg hadde jo i tillegg mange, og jo verre er det. 19 egg ble tatt ut, en del falt fra. Så det var 7 befruktede egg igjen da de ringte dagen etter. Fra 1 tvilsomt året før, til 7 denne dagene. Nå måtte sjansene for innsett være bra! Joda, da vi kom for innsett hadde de ikke bare et perfekt egg å sette inn. Men de hadde 3 andre de skulle fryse ned, som var like perfekt. De hadde også de 4 andre igjen, men de skulle de dyrke litt videre for å se. De ble dessverre ikke gode nok for frys, men vi var i himmelen. Det var ubeskrivelig å gå fra å ha 0 gode nok i 2014, til plutselig å få 4 perfekte hvorav 3 stykker på frys.

Rugetiden i desember 2015 ble tøff, jeg hadde ekstremt mye smerter pga. cyster som sprakk hele tiden. Eller med det mener jeg at de tømte foliklene fyller seg med veske etter uttak, og disse har en tendens til å sprekke. Jeg kan love dere at det gjør vondt, jeg kjempet virkelig. Da forsøket endte i negativ test, ble vi veldig lei oss. Samtidig slappet vi litt av, fordi vi visste at vi hadde 3 egg på frysen vi kunne prøve på før uttak var aktuelt igjen.

Vi var nede for fryseforsøk nummer 1 i slutten av april, jeg valgte da å ikke fortelle om det i forkant. Men fortalte om hvor trist det var med negativ test, igjen. Det fryseforsøket var bare et evig stress for min del, fordi Haukeland ville at vi skulle prøve naturlig syklus først. Siden jeg stort sett har relativt jevne sykluser på ca. 35 dager. Vi prøvde og det gikk ikke, enkelt og greit. Jeg stresset med eggløsning, stresset med innsettet som ikke måtte komme på helg osv. osv. Kanskje ikke rart at spiren ikke satt seg. Dessuten mente Haukeland at det var riktig å gå for hormonstyrt syklus, siden jeg sikkert produserer litt for lite østrogen selv. Gledens nyhet kom når vi fikk vite at vi kunne gå rett på igjen, fordi vi hadde brukt naturlig syklus først. Dermed ble det ingen karantene, slik jeg først trodde. Så rett etter negativ test, begynte jeg på østrogen tabletter.

Den 1. juni 2016 fikk vi satt inn et nytt, perfekt egg ❤

Jeg holdt meg positiv på dette forsøket, slappet mye bedre av. Spesielt siden medisinene hjalp meg og de styrte syklusen, mye mindre stressfullt for meg. Jeg slapp også å teste etter eggløsning i hytt og pine… Jeg tenkte gode tanker, gikk tur nesten hver dag i rugetiden. Jeg bare nøt tilværelsen, jobbet, slappet av og levde som normalt.

En uke før det var testdato var jeg imidlertidig nesten sikker på negativ test igjen, jeg begynte å småblø. Ikke som mensen såklart, men mer spotting/småblødning. Det bruker å være et sikkert tegn på mensen på vei for min del, så jeg tenkte mitt. Sjokket var imidlertidig stort da jeg tok hjemmetest, dagen før blodprøven skulle tas. Den 13 juni 2016 lyste krysset så fint imot meg på hjemmtesten til Clear Blue, krysset kom fort opp. Tok ikke 10 sekunder en gang tror jeg.


Jeg var i lettere sjokk, men gråt og hoppet av glede. Hentet mannen med en gang, og han trodde det var negativt siden jeg gråt. Men neida, der var det et flott kryss vet du. Jeg var kjempenervøs for blodprøven dagen etter, hvor bra HCG nivå var det. Haukeland ringte ganske kjapt, for å overbringe den gode nyheten. HCG nivået var på 177, og de forventet rundt 100 etter hvor langt jeg var kommet. Jeg holdt på å falle av kontorstolen, helt utrolig 🙂

Jeg var virkelig GRAVID!!!

Samtidig stakk det litt i meg, og jeg tok opp dette med blødningene. De var av og til nesten ikke merkbare, til tydelig merkbare og mer til. De var ikke bekymret, siden blodprøven var så fin. Så jeg skulle bare slappe av, og om jeg begynte å blø mer skulle jeg ta kontakt og så skulle jeg få ta ny blodprøve. Men det var ingen tvil, jeg var gravid ❤ Dette var onsdag 14.juni.

Natt til mandags morgen våknet jeg til en ganske stor blødning, jeg gråt med en gang. Tenkte at nå er det over, nå kommer det jeg har fryktet. Jeg ringte Haukeland, jeg gråt i tlf. De satte meg opp på blodprøve dagen etter, for de ville jeg skulle vente slik at de fikk et mest mulig riktig bilde. Dagen etter var jeg super nervøs, og Haukeland var skikkelig kjapp med å ringe meg tilbake. Bare 2 timer etter at jeg var på sykehuset i Volda og tok prøven, ringte dem meg. Beskjeden var nesten sjokkerende, HCG var kjempefint. Det hadde steget opp til over 2200. Det var en mer en bra nok stigning, siden det dobler seg ca. annenhver dag. Vi pustet litt lettet ut, og blødningen hadde egentlig avtatt litt også.

Jeg fikk beskjed om å bare slappe av og ikke bekymre meg for mye, og vente på tidlig ultralyd den 1. juli. Jeg klarte å slappe av uten for mye bekymring i ganske mange dager, selv om det alltid lå bak i hodet mitt at dette ikke var normalt. Selv om sykepleieren hadde sagt at ALT egentlig var normalt i et svangerskap.

Så kom tirsdagen denne uken som var nå, bare noen dager før ultralyden. Gikk på toalettet og fikk sjokk!!! Masse blod, og jeg var egentlig ganske sikker i min sak. Nå trodde jeg virkelig at det skulle gå galt, ringte Haukeland og spurte om jeg virkelig måtte fortsette på medisinene og fortalte hva som hadde skjedd. Jo, det måtte jeg. Fordi det ikke trengte bety noe, og jeg måtte bare fortsette frem til ultralyd på fredagen.

Jeg var helt fortvilet og kjemperedd. Jeg har vært så redd, dere aner det ikke. Redselen for at vår lille spire skulle bli revet bort, før vi hadde rukket å ta inn over oss en graviditet. Blødningen stoppet opp igjen, omtrent like fort som den oppstod. Merkelige greier, og jeg begynte å ane at jeg fremdeles var gravid. Særlig siden de samme symptomene på ekstrem trøtthet, sliten av ingenting OG kvalmen ble sterkere og sterkere.


Allikevel var vi veldig nervøse på ultralyd, fredag 1.juli. Dagen vi skulle få mer svar, jeg var 6+4 og håpet var å få se det lille hjertet slå. Jeg var mest redd for at noe skulle være galt inni der, og vi skulle få den tunge beskjeden. Tårene rant da legen som utførte innvendig ultralyd (det gjør de alltid når det er så tidlig) sa at alt så fint ut. Størrelsen var fin, og vi fikk se hjertet slå på den lille for første gang ❤ Helt surrealistisk, etter alt jeg har vært igjennom disse ukene. Legen satt meg til 6+3 etter ultralyden, men som han sa: Det er nå egentlig «det samme» så tidlig. Det er jo vanskelig å måle helt eksakt også, når det er så tidlig. Men poenget er at størrelsen stemmer perfekt med hvor jeg er, og jeg fikk ikke noe svar på blødningene fordi legen ikke kunne se noe feil. Alt så helt perfekt ut egentlig, og han kunne ikke finne noe som kunne være en trussel for den lille spiren vår. Det var veldig spesielt å få se hjertet slå, så tidlig. Det var bare en veldig fin og rørende opplevelse.

Nå tenker kanskje noen at jeg har delt for mye, men jeg tror det tåles. Jeg kunne virkelig ønsket at det var mer åpenhet rundt hvordan en graviditet kan utarte seg, og at blødninger ikke trenger å bety full krise. Jeg var skikkelig naiv og tenkte at den dagen jeg ble gravid, skulle det være godt å slippe blødninger på 9 mnd. Så feil kan man virkelig ta! Blødninger KAN selvsagt bety at noe er galt, men det er ingen regel på det. Legen som tok ultralyden kunne til og med si at dette var mye vanligere enn man skulle tro, det er rett og slett noen som bare har det sånn. En grunn kunne være at morkaken kan ligge litt langt nede. Jeg tror nok slimhinnene mine er veldig skjøre også, for jeg blødde ikke noe friskt blod før ultralyden. Rett etter ultralyden var det friskt blod igjen, så jeg fikk litt svar der føler jeg.

Mitt råd til andre med disse problemene er å prøve å slappe av, kontakt lege og evt. få oppfølging på HCG prøver (blodprøver). Reis på tidlig ultralyd (men ikke for tidlig). Jeg ville ventet til uke 6 er passert iallefall, slik at det faktisk er mulig å se noe der inne. Det var svært lite vi fikk se, men vi fikk sett det viktigste. Hjerteaktivitet og at størrelsen på den lille spiren passet perfekt med lengden på graviditeten. Be legen din om henvisning til tidlig UL, når man går igjennom IVF behalding slik vi har gjort får vi det «automatisk». Jeg er iallefall veldig glad for at vi har hatt vårt første møtet med det lille gullet vårt.

Diskusjonen om hva vi skulle kalle spiren begynte kjapt, jeg synes det lignet på en klump eller peanøtt. Mannen synes «gullet» passer best, og jeg slengte meg fort med på den. Det er jo nettopp det det er, GULLET vårt!

Etter 8 år med barneønske og mange tøffe tak med vektnedgang, hormonkurer og IVF behandlinger kan vi stolt meddele at jeg endelig er GRAVID!! Vi har fått det vi drømte om i magen ❤

Litt skummelt å dele dette så tidlig, men oddsen skal være rimelig god når man først har sett hjerteslag, så vi håper dette holder hele veien. Det virker som en tøff liten spire! Den har overlevd fryseboksen på Haukeland, tining, innsett, maaaaaange blødninger og fremdeles er den sterk og fin med hjerteslag ❤ Vi er iallefall med godt mot, og det faktum at noe kan gå galt må man bare innfinne seg med. Det kan skje, sånn er det bare. Jeg synes faktisk ikke det er noe som bør være tabubelagt det heller, sånn er livet. Det er skjørt. Imorgen runder jeg 7 hele uker og starter på uke 8 🙂

Nå tillater vi oss iallefall å prøve å slappe litt av, og ha tro på den sterke lille kjempen i magen min. Må jo legge til at mannen har vært kjempe positiv hele tiden egentlig, og prøvd å roet meg ned så godt han har klart. Jeg måtte flire litt da han skulle berolige meg med den fine HCG stigningen min, og det falt ut av munnen hans: «Husk på, du har jo fin og høy estragon». He he he, fordi han ikke kom på at det var HCG det heter 😀 Det har nok vært veldig vanskelig og tøft for han også, med en hysterisk gravid dame som har fått noia av det meste som har skjedd. Nå har jeg hatt blødninger i varierende styrke hver eneste dag siden en uke før positiv test, og jeg har nå slått meg til ro meg at jeg er bare sånn. Meget mulig at det kan ha noe med de medisinene jeg bruker også, jeg bruker hormoner ut uke 9. De kan gjøre slimhinnene ekstra skjøre, så det er nok noe av problemet her.

Jeg tror jeg har dekket det meste nå, men nå vet dere hvorfor det har vært så stille. Jeg har rett og slett vært veldig, veldig redd og har konsentrert meg om jobben min og det å få den gjort 🙂 Det har gått veldig bra, så det er jeg fornøyd med. Godt å ha andre ting å tenke på, og jeg stortrives jo i jobben min som kursleder så 🙂 Jeg er altså GRAVID 😀 Det føles helt fantastisk kan man si ❤

Til dere som måtte befinne dere i lignende situasjon, det er håp. Vekttap i forbindelse med PCOS er svært nyttig for gode resultater. Lavkarbo er ypperlig til dette formålet, og som livsstil generelt. Anbefaler det virkelig ❤

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

77 svar til Jeg er gravid!

  1. Mammatil1 sier:

    Gratulerer så mye!! Har fulgt deg i mange år nå og har virkelig håpet det skulle bli deres tur. Jeg har selv pco og vi prøvde i to år før vår spire satt. Håper allt kommer til å gå fint med dere fremover. Hilsen mammatil1

  2. Gratulerer så mye med en fantastisk nyhet. Kan godt forstå at tiden har vært veldig spennende for dere 🙂

  3. Line Mentzoni Maruhn sier:

    Hvilken lykke❤Gratulerer så mye til dere begge ❤❤ Nyt hver dag❤❤❤

  4. Monica Håland sier:

    Fantastisk ❤️ Gratulerer begge 2 😊 For en flott tid som venter dere framover 😍

  5. Jeanette sier:

    Gratulerer med graviditeten 🙂 Jeg har fulgt bloggen din en stund, så det var koselig å lese. Lykke til videre på ferden..

  6. Åshild sier:

    Ååå endelig eg vil ønske dykk lykke til gleder mæ til å følge dykk❤❤

  7. vakkerlakk sier:

    Åååå. Kjære gode Ingrid!!! Gratulera så mykje. ENDELEG positiv test. Har hatt det på følelsen at i år er året ditt. Gratulera igjen ❤

  8. Myge sier:

    💗💗💗💗💗💗

  9. Beate sier:

    Gratulerer så mye 🙂 Utrolig koselig nyhet. Gleder meg til å følge deg videre ❤

  10. Camilla sier:

    Gratulerer så uendelig mye! Krysser virkelig fingrene for at alt går bra for dere 🙂 Sitter her selv full av hormoner så måtte virkelig kjempe mot tårene når jeg leste innlegget ditt. Jeg har såvidt jeg vet ikke pcos eller noen annen sykdom som skal stoppe meg fra å bli gravid, men jeg veier litt mer enn jeg burde. Etter at vi hadde prøvd i 1,5 år uten å bli gravide begynte jeg å spise lavkarbo etter å ha bestilt meny gjennom nettsiden din. Spiste lavkarbo i 2 mnd og brått var jeg gravid.. Nå er jeg 9+3 og vi gleder oss stort! 🙂

  11. Mette sier:

    Fantastisk 💕 Jeg er sååååå glad på deres vegne.

  12. Silje Anita sier:

    Hurraaaa 😀

    Endelig å gratulerer så mye!!!

  13. Anja sier:

    Så fantastisk! Gratulerer så mye 🙂 en venninne av meg hadde sånne blødninger første halvdel av svangerskapet, hun fikk også beskjed om at det er ganske vanlig, hun ble litt stresset og engstelig av det, men alt gikk helt fint! lykke til, det var koselig å høre ❤

  14. Julia sier:

    Gratulerer så mye! Alt ordner seg etterhvert…hjertet mitt ble varm av glede fpr din vegne❤️❤️

  15. Solveig sier:

    Gratulera så møkje med den fantastiske nyheten! Så glad på dåkkas på vegne! 😀❤️💙

  16. Therese sier:

    Hurraaa og gratulerer!

  17. Zsuzsanna sier:

    Gratulerer ❤ ❤ ❤

  18. Martin&Mamma sier:

    Gratulerer så utrolig mye!😀
    Tårene triller av glede her jeg sitter og leser!

    Jeg begynte å følge deg pga at jeg selv begynte på lavkarbo men må innrømme at jeg bryr meg fint lite om det nå men heller er innom for å se hvordan det går med deg,din mann og deres store drøm.Selv har jeg en sønn på 2.5 år som var utrolig ønsket!💜

    Uten at jeg kjenner deg personlig må jeg få si at jeg synes du er et fantastisk menneske.Så tolmodig,åpen,tapper og målrettet uansett hva..du er så sterk!

    Ønsker deg all lykke til vidre…det er nå livet virkelig starter skjønner du😊💜
    Tro…Håp…og Kjærlighet..det er jo dere det!☺

    Hilsen MammantilMartin

  19. Lise abrahamsen sier:

    Fantastisk å lese ❤️❤️❤️

  20. Taini Karina sier:

    Fantastisk!! Gratulerer til dere begge ❤

  21. Heidi sier:

    Gratulerer så masse.

  22. ingridmalene sier:

    Gratulerer så mykje 🙂 Eg har fulgt deg sporadisk i mange år, og har sjølv fått barn gjennom IVF. Me var så heldige og fekk klaff på første forsøk, men det var tøft, og eg synes du er utrulig sterk som har gått gjennom så mykje og i tillegg skriver om det. Takk for at du deler! ❤ Lykke til vidare i svangerskapet 🙂

  23. Solveig Moseidjord sier:

    Gratuleter så mye.Jeg føler med deg og vet hvordan det føles det å misslykkes med graviditeten. Jeg har ikke problemer med å bli gravid. Men hos meg er problemet at jeg ikke klarer å holde på fosteret. Jeg mistet første gangen etter å ha prøvd å bli gravid i over 1 år. Et par mnd senere ble jeg gravid igjen og da gikk det fint han kom 4 uker før i 2008. Når vi skulle prøve å få et søsken til vår sønn ble det mye nedtur. Jeg mistet 4 ganger og den siste ganga i 2011 mistet jeg så sent som i uke 24. ( vannet gikk i uke 20) tidlig vannavgang er min kropps store svakhet fordi jeg har epilepsi. Etter vi mistet han så seint så måtte vi ta mye prøver både meg og min mann for å se om det var noe galt. Men de fant ingenting. Så da var det bare å prøve igjen. Det gikk etter å ha prøvd noen mnd og jeg skulle gå på blodfortynnende tabletter når jeg var blitt gravid denne gangen. Jeg var på ultralyd i uke 5 (fordi jeg lurte på om jeg var lenger på vei men det var jeg ikke) så de kunne se det var en spire der men ingen hjerterytme så tidlig. Så jeg skulle komme tilbake i uke 7. Da slo hjerte helt fint. Men i uke 9 begynte marerittet. Jeg blødde som bare det og var sikker på at det var slutt og kom på ny ultralyd. Hjerte slo helt fint. Så jeg kunne bare slappe av. Det sluttet å blød et par dager etter. Men i uke 10 startet det på nytt og da var jeg sikker på at nå måtte det være slutt. Men alt var helt fint. Jeg var på ultralyd annen hver uke etter det siden det ikke sluttet å blød etterpå. Og legen sa de kunne ikke gjøre noe før jeg var bikket uke 23. Så det måtte gå sin gang frem til det. I uke 20 var vi på ultralyd på rikshospitalet for å se at hun var helt frisk. De hadde misstanke om at hun hadde tynt spiserør og down syndrom. Tynt spiserør hadde de i ssk også misstanke om et par ganger.Jeg ble ikke akkurat lykkelig men fostervannsprøve for å være sikker var ikke aktuelt. I uke 27 gikk vannet og jeg ble innlagt. Hun holdt seg inne i 5 dager og bikket akkurat uke 28 før hun kom. Ei frisk og fin jente. Som var unormalt sterk og stabil i følge legene. Vi kom hjem allerede etter 6 uker. 6 uker før termin. Da var hun rett ovet 2 kg. I dag er hun ei sprudlende jente som springer, klatrer og hopper og prater som en foss. Jeg fikk beskjed om at morkaka låg langt nede å at det var den det blødde fra under svangerskapet. Så jeg oppfordrer deg til å ikke være bekymret for blødningene. Det går nok helt fint denne gangen. Tenk positivt og nyt graviditeten så godt du kan.

    • Lavkarbotips sier:

      Tusen hjertelig takk for din historie ❤️ Jeg prøver å slappe mer av nå, det hjalp veldig på å få se et bankende hjerte og at spiren var så stor som den «skal» være nå. Jeg orker ikke gå rundt å være redd lenger, nå skal jeg stole på spiren og nyte graviditeten ❤️

  24. Gratulerer med spire i magen 💕

    Svangerskapet ditt så langt er nesten en kopi av mitt for 12 år siden. Jeg fikk satt inn 2 egg etter det 3. forsøket vårt, og testet positivt etter 11 dager, og begynte å blø mye etter 15 dager. Men det var positiv test, og den fortsatte å være positiv. Jeg tok 5 hcg blodprøver for å bekrefte stigning, og hadde 4 ul før ordinær ul. Hadde småblødninger hele tiden, og da jeg rundet 12 uker, og trodde jeg var trygg, så hadde jeg en så kraftig blødning at jeg ble innlagt. 😱Det samme da jeg var 15 uker på vei. 🙈 Men heldigvis stoppet alle blødningene etter 18 uker, og resten av svangerskapet var normalt. Dersom man ser bort i fra at han kom med keisersnitt 4 uker før termin. 😉
    Nå er han straks 11,5 år og vår store glede.

    Lykke til videre 🍀 Nyt hver lille milepel.
    Stor klem Monika

  25. Trine sier:

    Gratulerer ❤️ Skjønner godt hvor redd du er og har vært. Jeg har fulgt med deg her inne, men har aldri skrevet noe til deg. Synes du er superflink til å dele og komme med tips og råd om Lavkarbo. Men når jeg leste dette innlegget, ble jeg glad. Har vært igjennom 3 forsøk + 1 med fryst. Ble gravid på 4 og siste forsøk. Mange nedturer og masse styr i forkant. Når jeg ble gravid, så trodde jeg nesten ikke på det før gutten ble født. Gikk på do mange ganger hver dag , fordi jeg var sikker på at jeg hadde begynt å blø. Men det gikk fint og vi fikk en fin gutt, som i dag er 17 år. Og kan med hånda på hjerte si at alt styr i forkant, og alle år med venting var verd det. Ønsker deg lykke til og krysser alt jeg har for at denne gangen går det bra. Man må aldri gi opp, selv om man har lyst til det når det går galt. ❤️

  26. Endelig! 😄 Åh, eg er så utrolig glad på dåkkers vegne 😄 Gratulerer så masse til dåkke begge og masse masse lykke til med svangerskapet 😄💞

  27. Randi-Mari sier:

    Rørende lesning! Skjønner hvorfor det har vært så stille fra deg i det siste! Håper virkelig dette går veien denne gangen!! Unner dere dt av hele mitt hjerte!❤️ Lykke til!😊😊😊

  28. Heidi sier:

    Gratulere så mykje!! ❤️❤️ Gleder meg på dine vegne, det er en stor glede å få et barn. ❤️❤️❤️

  29. Anita T. sier:

    Gratulerer så masse 😃
    Har fulgt deg i bloggen en god stund!
    Har heiet på dere og for deg dom har jobbet så mye for dette 😄
    Kos deg med tiden fremover 😘

  30. Nina sier:

    Gratulerer så mye, dette var utrolig koselig å lese 😊❤️ Har skrevet til deg tidligere, vært IVF-prøver selv i 5 år før jeg ble gravid på 2. frysforsøket.
    Jeg blødde myyye gjennom hele svangerskapet, var på ul annenhver uke pga det. Aldri noe galt med fosteret, fant ikke ut hvorfor jeg blødde så ofte og mye(i uke 5 var det pga en blodansamling). Det kunne være pga morkaka da den lå nederst i livmora som man så på ul i uke 16, men den flytta seg etter som livmora vokste. Selv om man blir redd og bekymra så prøv å tenke positivt😊 Jeg ble sengeliggende i uke 27, fikk kun gå til og fra badet, da livmorhalsen plutselig korta seg fra 47 mm og ned til 11 mm. Men det gikk bra😊Vår lille klamret seg fast til uke 39❤️😊 Nyt graviditeten og den voksende magen 😊❤️

  31. Geir Ødegård sier:

    Veldig godt jobbet med lang og god innsats for å gå ned i vekt. Gratulerer med belønningen i magen 😀

  32. Marit sier:

    Fantastisk nyhet! Nå ble jeg så glad på deres vegne😃 Har fulgt bloggen din i flere år og funnet så mye inspirasjon i din åpenhjertighet og ærlighet om både opp og nedturer. Gode tanker og lykkeønskninger til dere!

  33. Anne sier:

    Gratulerer, så koselig å lese dette ❤ Jeg har fulgt med på bloggen din i over tre år og unner dere dette av hele mitt hjerte ❤

  34. Grethe sier:

    Lykke❤️ Gratulerer så inderlig mye. Ønsker dere alt godt fremover – nyt tiden💓

  35. Birgitte sier:

    ❤ ❤ ❤ ❤ ❤ ❤ ❤ ❤ ❤

  36. Nina sier:

    Gratulerer så mye, dette var utrolig koselig å lese 😊❤️ Har skrevet til deg tidligere, jeg har vært prøver i 5 år og ble gravid på 2. frysforsøket, sterk PCOS.
    Jeg hadde myyye blødninger i svangerskapet. I uke 5 fant legen et hematom som blødde. Jeg var på ul annenhver uke, det tok på… I uke 16 så fant man ut at morkaka lå nederst og blødde. Heldigvis flyttet den seg etterhvert som livmora vokste. Jeg slutta med blødninger rundt uke 26, men ble lagt inn fordi livmorhalsen gikk fra 47 mm og rett ned til 11 mm. Måtte ligge resten av svangerskapet, fikk kun liv å gå på do og å sitte i dusjen. Men, vi kom oss helt til uke 39 😊 Jeg gikk på Lutinus første 12 ukene og måtte også bruke det fra uke 32 til 34 for å unngå fødsel. Men vi kom oss gjennom og trygt i havn 😊
    Det er lett å si du ikke må bekymre deg om blødninger, for man blir jo redd. Jeg var like redd hver gang, men det gikk heldigvis fint😊 Krysser fingrene for dere 😊❤️😊

  37. Mai-Britt sier:

    Gratulerer ! Alt det beste ønskes dere ! 👌🏻

  38. lukasallie sier:

    Gratulerer så mye! Dette har dere virkelig fortjent ❤ Har fulgt bloggen din lenge og synes den er kjempebra. Du gir mye av deg selv. Lykke til videre i svangerskapet.

  39. Kristi sier:

    Gratulerer så masse! Eg sjøl blødde litt er og der fra veke seks til rundt veke 16 , men no har eg en frisk IG fin gutt på eit halvt år 🙂 men skjønner angsten du hadde !

  40. ufrivillig barnløs sier:

    Gratulerer så mye! Fantastiske nyheter! 😊
    Vi har akkurat vært i gjennom samme første prøverørsforsøk som dere 😞 Så jeg er glad du har skrevet så utfyllende. Det gir litt lys i denne altfor lange og mørke tunnelen man befinner seg i mellom to forsøk. Takk ❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s