Liv i magen

Det å være gravid har vært en utrolig reise så langt, det er ikke til å legge skjul på at det følger en del bekymringer med også. Jeg prøver å tenke at det nok går bra, men det er jo stadig ting som dukker opp som man blir litt usikker på. Etter den opplevelsen med urinveisinfeksjonen som ikke ble oppdaget på rutineprøver, ble jeg litt betenkt. Urinprøven måtte til dyrking for at de fant det, flaks for meg at hun tok meg seriøst og sendte den inn. 

Mitt råd til andre gravide angående det, er å være litt «på» selv angående dette. Det er ikke alltid de reagerer på svak økning av hvite blodceller, men du kan allikevel ha infeksjon. Merker du at formen din er laber, at du har smerter i blæreområdet, er kvalm og uvel? Da ville jeg ha sjekket det opp, grundig. Er jo ikke sikkert det er noe, men det er jo litt skummelt at man kan gå med UVI som gravid og at den er så stille av seg. UVI som gravid merkes som regel ikke på samme måte, så det er lett og overse. Jeg tenkte at alt som jeg opplevde var vanlige gravidplager…. Jeg merker jo nå forskjellen, når jeg har gått på penicillin for å bli kvitt det. Helt annen form 😊


Over til magen og den lille, jeg er ganske overbevist om at jeg flere ganger for dagen kjenner lille gullet vårt. Har jeg egentlig kjent siden en eller annen gang i uke 17, og jordmor bekreftet på kontroll i uke 18 at det nok var den lille. Det er ikke ordentlige spark enda, men jeg kjenner bevegelsen bedre og bedre. Det er som leamus, eller «romstering» inni der ❤️ Ikke sjanse om å kjenne noe utenpå enda, men gleder meg skikkelig til mannen også kan kjenne utenpå❤️ Tror det er vanskeligere for disse fantastiske fedrene og ta graviditeten innover seg, siden de må gå ganske så lenge før de kan kjenne noe sånt. Men han ser jo at magen vokser heftig da 😉 Ellers så er han ivrig på å være med på jordmor kontroller, for han vil også høre babyens hjerteslag kan vite ❤️ Han er rett og slett den perfekte pappaen, og jeg vet at han alltid kommer til å være der for barnet vårt. 

Idag er jeg akkurat 19+0, så det er akkurat en uke til jeg er halvveis! Tenk det, halvveis i graviditeten. Den største frykten jeg har hatt i det siste, er dette med prematur fødsel. Tror jeg må snakke litt med jordmor om det neste uke, for jeg kjenner jeg er litt engstelig for det. Nå er det jo ingenting som tyder på at det skal skje meg, men man vet jo aldri. 


Det og være gravid føles veldig godt, samtidig som det er masser av bekymringer og så er det ikke til å stikke under en stol at man blir sliten. Alle sier til meg: «du må ta det med ro». Jeg føler jeg ikke har gjort annet siden jeg ble gravid, føler meg helt som en annen person. Jobben takler jeg superfint, for jeg har jo en jobb som er veldig lett fysisk. Kontorjobb, så det går bare bra. Er veldig takknemlig for det, for ellers hadde svangerskapet blitt langt 😅 

Men sånn i forhold til fysisk aktivitet og trening, føler jeg meg som en helt annen person. Også energimessig. Jeg har ikke sjanse om å ikke ta det med ro, for jeg klarer rett og slett ikke samme aktivitet som før. Nå med flyttingen har det vært mye, men samtidig har vi fått ekstremt mye hjelp. Noe som er bra, siden jeg er gravid og stakkars mannen min har fått en prolaps. Passer skikkelig bra liksom, så jeg har vært kjemperedd for han. For han har smerter langt nedover i beinet, og har det veldig vondt. Så spørs om det blir operasjon på han. Men, uansett så har jo han gjort utrolig mye og mer enn meg. Fordi han vil hjelpe meg som tross alt er gravid…. Så jeg sier det igjen, uten hjelp fra min øvrige familie hadde jo ikke dette funka. 

Jeg håper virkelig energien og det kommer tilbake etter fødsel, har jo hørt at den normalt sett gjør det. Jeg fatter jo at jeg/vi kommer til å være trøtt og sliten da også, men ny sjef i hus ❤️ Men bare jeg kan føle meg litt som meg selv igjen, er det helt fint. 

Gleder meg ordentlig nå til å kjenne spark utenpå, men det er vel noen uker til tenker jeg. På tirsdag neste uke skal jeg på første kontroll hos helt ny jordmor her på Osterøy. Så det blir jo spennende. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s