Jeg kjenner på slankepresset! 

Hva skal man si. Jeg er gravid og superlykkelig for det, det jeg ønsker mest av alt er å klare å slappe av med det. Kose meg og nyte graviditeten til det fulle, uten bekymringer for både det ene og det andre. 

Fullt så enkelt er det ikke! 

Dere som har fulgt meg over mange år, vet reisen jeg har lagt bak meg siden januar 2011. Jeg har en tøff kamp bak meg, mot sykelig fedme og det å bli kvitt den. Jeg var så stor, at livet var faktisk en stor kamp. De enkleste ting i hverdagen som andre tar for gitt, var fryktelig tungt for meg å gjennomføre. 


Det var rett og slett en grusom tilværelse på mange måter, selvtilliten var på bunn, helsen var dårlig både fysisk og psykisk og jeg var rett og slett ganske langt nede og deprimert. 

Jeg nådde bunnen i 2010, fra 2011 gikk det stort sett en vei. Oppover helsemessig på alle måter, og nedover på vekta i sakte men sikkert tempo. I 2015 kunne jeg konstatere minus 60 kg på vekten og en kropp som fungerte og var mindre i omfang kan man trygt si. Psyken har blitt fantastisk, selvtilliten ekstremt mye bedre og jeg har vokst på alle nivåer. 


Minus 60 kg og livet har blitt uendelig mye bedre. 

I år nådde vi endelig vårt største ønske, få en liten en i magen. Man skulle tro etter mange års kamp, at det skulle bli konstant lykkerus. Vel, vi er nok i lykkerus og vi er ekstremt takknemlig for den lille vi nå går å venter på💙 Allikevel kjenner jeg på slankepresset, allerede. 

Skal det være sånn? 

Jeg har dessverre gått opp 8-10 kg allerede, vekten varierer veldig og mye mer enn før. Grunnen må være variasjon av veske i kroppen, for jeg varierer veldig. Ekstra ille er det når jeg har mye å gjøre og ikke slapper av nok, som nå i flytte prosessen. Jeg synes den vektøkningen er høy, og jeg er bare halvveis i svangerskapet. Helsevesenet sier ikke noe, om noe så prøver de å fortelle meg at jeg skal slappe av. Nå har jeg begynt hos ny jordmor og hun sier det samme som forrige, jeg skal prøve å slappe av og tenke på at det er mye som veier ekstra nå….. 

Jeg kjenne egentlig ikke på slankepresset nå, jeg er ikke så teit at jeg tror det er en god ide å slanke seg når man er gravid. Det jeg kjenner presset på er tiden etter fødsel, hvor fort forventes det at man er i form igjen? 

Idag forventes dette altfor fort spør du meg! 

Jeg er forbanna på meg selv, for at jeg lar meg selv rive med og kjenne på dette presset. Jeg vet hvordan jeg får kiloene av igjen, og en del reiser jo allerede rett etter fødsel. Men, jeg forventer jo at jeg gjerne sitter med mer allikevel, etter fødsel enn hva jeg hadde før jeg ble gravid. Hvorfor i all verden gidder jeg egentlig å plage meg selv med dette? 

Jeg kjenner jeg blir «misunnelig» på dem som legger på seg lite og svipp så er de tilbake til sitt gamle jeg etter fødsel. Jeg spiser ikke spesielt usunt akkurat, i perioder hvor jeg legger på meg mest, er perioder hvor jeg er mest aktiv og spiser minst. Så aktiv at bekkenet mitt skriker om hjelp…. Stress er vel nøkkelordet, flyttestress. Jeg merker nå at vekten går litt nedover igjen, nå som ting faller mer til ro. 

Kanskje jeg kjenner mye på dette, siden jeg har mange øyner på meg. Selv om jeg er velsignet så flotte lesere som dere, kjenner jeg allikevel presset. Kanskje kjenner jeg på presset, fordi jeg selv forventet liten vektoppgang som gravid? 

Flere sa til meg at jeg måtte ta det som det kommer, at man ikke kan råde over alt. Jeg vet jo godt at det er sant, problemet er vel bare at jeg forventer mer av meg selv. Men, nå har jeg jo aldri vært gravid før da. Så dette er enda en ny erfaring for min del, det er en første gang for alt. 


Okei, så var jeg her før jeg ble gravid. Jeg må jobbe mer med å akseptere forandringene som nå skjer med kroppen min, jeg har jobbet en god del med dette den siste tiden. Ting blir sakte men sikkert bedre, og kanskje er det litt tungt fordi jeg har den forhistorien jeg har i forhold til vekt. Men nå er jeg faktisk endelig gravid, etter 8 år med et inderlig ønske og en kamp om å få det til. Endelig er jeg her, endelig kan vi vente spent på den lille som skal komme. 

Det er vel strengt tatt det jeg skal tenke på nå, og ikke hvor feit jeg kommer til å være etter fødsel. Jeg liker ikke at jeg daglig er innom den tanken: hvor stor er jeg etter fødsel? På mange måter gjør jeg nok vondt verre for meg selv, ved å stresse sånn med det. 

Tror for alvor jeg må begynne å ta mine egne råd gitt, rart hvor lett det er å hjelpe andre, men vanskeligere å hjelpe seg selv. 

Jeg burde ha nok innsikt til å se at jeg fikser dette, jeg vet jo hva jeg må gjøre. Men nå er ikke tiden, det er ikke nå jeg skal fokusere på vekttap og samfunnspress. Så nå skal jeg bruke resten av tiden på å manne (eller kvinne?) meg opp til å drite i samfunnspresset etter fødsel også. Hvorfor betyr andres meninger og forventninger så mye for oss? Det skal og bør være nok at man er fornøyd selv, at man har det bra og fungerer. Jeg kan bære frem et barn, tenk på det. Endelig er jeg her, og denne reisen er til for å nytes. 


Så blir jeg rundere på magen, men du verden så stolt jeg er over den babykulen 💙 Jeg mener ikke at jeg skal la meg selv forfalle helt, og ikke bry meg. Det blir feil det også. Men jeg skal fortsette som jeg gjør, gjøre så godt som jeg kan. Som jeg bruker å si til mine kunder: Gjør ditt beste, og det er alltid godt nok. ❤️ 

Nå har jeg hatt en god runde selvterapi i full offentlighet her, men jeg tror kanskje andre sliter med lignende tanker. 

La oss drite i presset, gjøre vårt beste og stole på at det er mer enn bra nok! Spise sunt og variert når man er gravid er viktig, men det skal ikke være sånn at man har angst for hvordan man ser ut etter fødsel. 

Hey, jeg har en fordel da! Jeg har tonnevis av strekkmerke fra før jeg i det hele tatt ble gravid, slipper den bekymringen 😄 

Tror seriøst tiden er inne for meg å legge denne frykten bak meg. La reisen gå sin gang og nyte den voksende magen og tiden som skal komme. Kroppen blir ikke den samme etter at man har født, men egentlig er den jo bare enda mer fantastisk. Man bærer frem et barn, og er man ikke dronning da så vet ikke jeg. 

Jeg håper vi kan begynne å akseptere mer at alle kropper er ulike og ser ulike ut etter fødsel. Det er få som ser ut som fotballfrue 4 dager etter de har født…. Noen gjør det, og heldig for dem ❤️ Noen gjør ikke det, og det må også være greit! 
Nå skal graviditeten nytes, og for hver ekstra kilo som kommer fremover skal jeg prøve å ikke få full panic. Jeg er gravid, og jeg vet faktisk ikke om jeg får oppleve det igjen heller. Selv om vi ønsker flere, er det faktisk ikke sikkert at det går. Når man har slitt 8 år for å få til EN graviditet, ja, da blir man litt skeptisk. Tenk om jeg skal bruke hele graviditeten min på å tenke vekt? Nei, det nekter jeg å være med på. 

Har du kjent på dette presset? Eller er det bare meg? 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s