Jeg gikk ned 60 kg med lavkarbokosthold!

Da bunnen var nådd, måtte jeg ta grep. Jeg hadde ikke store valget sånn egentlig, for jeg var så tung at det meste var vanskelig i hverdagen. Men det var ikke bare det fysiske som begrenset meg, jeg hadde det også tungt psykisk og var veldig deprimert. Sammen med konstant angst for å dø av hjertestans eller lignende. Det hadde rett og slett gått så langt, at jeg ikke klarte mer. Det er noe med det de sier, det er når man er på bunnen at det kan gå oppover igjen. Jeg var virkelig på bunn, og det værste var at jeg ikke skjønte hvordan det hadde blitt sånn. Jeg hadde alltid vært kraftig og overvektig, men ikke så enromt stor som jeg da var blitt.

009

Hvordan klarte jeg å snu? 

Som jeg skrev så måtte jeg jo bare. Men det var mer til det enn bare det, når jeg var så langt nede og ikke orket mer. Forstod jeg jo samtidig at jeg måtte endre meg, for det jeg hadde prøvd tidligere hadde jo tydeligvis ikke fungert overhodet. Jeg begynte å reflektere over feilene ved tidligere forsøk, både hva jeg tenkte og hadde gjort. Det ble jo helt klart for meg at jeg hadde vært altfor fokusert på bare vekt, ikke på helsen min, at jeg hadde det bra ol. Jeg hadde vært veldig negativ til meg selv, og jeg hadde alltid vært utålmodig på selve vekttapet. Maten jeg hadde spist hadde det ikke vært noen «mening» bak, jeg hadde spist minst mulig, lite fett osv. Som man er opplært til fra vi er små, så var det jo fettet som gjorde en feit. Jeg begynte å lese mer og mer om lavkarbokosthold, som virkelig var begynt å komme i vinden for alvor. Hele høsten 2010 leste jeg alt jeg kom over, forberedte meg skikkelig bra mentalt. Snudde på eget tankemønster, og jeg leste fakta på hvordan og hva jeg faktisk kunne spise. Det var nok definitivt vel investerte mnd. for jeg var virkelig forberedt da jeg begynte i januar 2011.

Hvordan holdt jeg motivasjonen oppe? 

Jeg var rett og slett innstilt mentalt på at dette kom til å ta tid. Når man sliter med ganske alvorlig overvekt, er det ingen snarveier til mål. Det finnes ingen pille man kan ta, og så ordner alt seg. Det er beinhard jobbing, og det krever fokus på det man driver med. Jeg valgte å ikke veie meg så mye i starten, og det tror jeg at jeg fikk mye igjen for. Jeg hadde overfokusert på vekt tidligere, og vekten hadde også sørget for at motivasjonen sviktet over tid når det ble vanskelig. Jeg valgte heller å fokusere atskillig mer på eget velvære, egen helse, at jeg hadde det bra, at søtsuget ble borte. I tillegg er det jo lett å merke at man går ned i vekt, når klærne blir større og man plutselig kan bruke mindre og mindre størrelser. Jeg hadde et mye mer helhetlig fokus, og ikke bare på vekten min. Det hjalp meg enormt mye. Etter en stund skjønte jeg hvor godt jeg kunne ha det, med riktig kosthold for meg. Så det å gå tilbake til det kostholdet jeg hadde hatt, virket helt utenkelig for meg.

Gikk det lett ned i vekt, og hvor lang tid brukte jeg? 

Om det var lett vil jeg svare både ja og nei i grunnen. Lavkarbokosthold gir et stabilt og fint blodsukker, og de aller fleste får god effekt av dette. På et kosthold med mye karbohydrater er det utrolig lett og overspise, bli fristet til å trøstespise, søtsuget er stort og apetitten generelt kan være ganske så stor. På lavkarbokosthold forsvinner liksom disse problemene, da søtsuget blir så og si borte etter en stund. Metthetsfølelsen er fantastisk, og småspising forsvinner liksom. Lavkarbo er så næringstett mat i tillegg, at man spiser mye mindre mengder mat. For de fleste går dette helt automatisk, om man bare lytter til kroppens signaler på sult og metthet.

Lavkarbo var med andre ord det enkleste jeg hadde gjort, men reisen var ikke uproblematisk heller. Da jeg prøvde ketose for første gang etter et par mnd. med kraftige kutt i karbohydrater (men ikke superstrengt), gikk jeg veldig mye ned den første mnd. Klærne ble superstore i rekordfart, og det satt virkelig en stor puff i vekttapet mitt. Men, det roet seg ned etterhvert. På de 60 kg jeg har gått ned, brukte jeg perioden 2011-2015 på å få til. Som dere forstår så er ikke dette kostholdet en quick fix, det finnes rett og slett ikke. Det er også fornuftig at ting tar litt tid tenker jeg, det er så utrolig viktig og ha det bra og nyte selve prosessen også. Jeg gikk ned rundt 50 kg fra januar 2011-des 2012. Men jeg hadde et tøft 2013 som ble en liten dump i hele prosessen, og jeg ble til og med satt litt tilbake. I 2014 var det bånn gass igjen, og på våren 2015 var resultatet 60 kg ned totalt. Ikke minst vokste jeg veldig i den perioden fra 2014-2015, så hele reisen har vært fantastisk egentlig. Litt motgang må man regne med underveis, det viktigste er å reise seg igjen.

Spiser jeg alltid perfekt, og har jeg gjort det fra jeg la om livsstilen i 2011? 

Svaret er definitivt NEI! Jeg er ikke perfekt, kommer aldri til å bli det. Dette var kanskje den viktigste tingen jeg måtte fjerne ifra mine tanker, tanken om å være perfekt. Vi kjenner vel alle til at vi går «all in» med nebb og klør, alt skal forandres på en gang og man skal aldri mer spise sånn og sånn. Lavkarbo skulle bli en livsstil for meg, i en livsstil er det rom for litt usunt også. Til og med mat med sukker og stivelse fra tid til annen. Jeg har skeiet ut en god del iløpet av disse årene, men jeg har sørget for at det er bevisst og kontrollert. Jeg har ofte planlagt mine utskeielser faktisk, slik at jeg satt på kontrollen og ikke maten. På den måten forberedet jeg meg mentalt til at jeg kunne ta akkurat den dagen til å spise noe utenom det vanlige, men at jeg skulle i gang igjen dagen etter. I tillegg er ikke dette noe jeg gjør ofte sånn vanligvis, om jeg anslår så max 1 gang pr. mnd i snitt (av og til sjeldnere). Det hendte at jeg for eksempel hadde planlagt en ny dato for å kunne skeie ut, men når dagen kom hadde jeg ikke lyst. Da droppet jeg det bare, og ventet til for eksempel neste lørdag for å se om jeg da hadde lyst. Lysten forsvinner ofte jo lenger man har holdt på.

Det er altså helt innafor og ikke være perfekt, hvem er vel det. Om vi forventer det av oss selv, går vi fort på en real smell. Det er for de aller aller fleste utenkelig å leve et helt liv, uten å røre usunn mat igjen. Det som er verdt å tenke på, er hvordan du har det. Er du regelrett sukkeravhengig skal du være MEGET forsiktig, for det kan være en sterk avhengighet. Men dette vet man selv, og man må lære seg selv å kjenne i prosessen. Mange av mine kursdeltagere blir mye bedre kjent med seg selv iløpet av kursperioden, og det er alltid like godt å være vitne til. Med andre ord: Ikke forvent perfekt av deg selv, ingen er perfekt så den tanken kan man bare legge bort. Livet er ikke sort/hvitt, og alt er ikke ødelagt selv om du skulle spise noe usunt en dag. Hadde det vært tilfellet, hadde ikke jeg vært her jeg er idag.

Resultater av livsstilsendringen på flere plan!

Ikke minst er jo helsen min utrolig mye bedre, jeg har en kropp som fungerer og kan utføre alle daglige oppgaver uten at det er et stort ork. Jeg har til og med trent ganske så aktivt de senere årene, med unntak av at det har begrenset seg selv nå når jeg er gravid. For det er jo en annen ting, jeg hadde aldri vært gravid idag om det ikke var for livsstilsendringen og vekttapet mitt. Jeg har PCOS, og vi måtte ha hjelp til å bli gravide. Jeg fikk ikke hjelp før jeg hadde gått ned 50 kg. Siste forsøket hadde jeg et nytt krav på 10 kg til, så jeg måtte faktisk ned hele 60 kg før det endelig ble noe. Nå er jeg gravid i uke 20+6, så jeg er godt på vei til å få den største drømmen oppfylt. Det å bli mamma, og med en fantastisk pappa som har vært utrolig tålmodig og støttet meg hele veien. Tror ikke det er så veldig mange som hadde hatt den tålmodigheten han har hatt med dette, og jeg vet dessverre at det å slite med å få barn ødelegger mange forhold. Vi har det fortsatt supert, og er nå lykkelig på vei til å bli foreldre. Men det hadde ikke vært mulig, om jeg ikke hadde gått ned i vekt. Det er sannheten, og jeg er så glad for at jeg klarte det. Om vi får flere barn vet vi jo ikke, selv om vi vil så tar vi dette først og så får vi se i fremtiden. Det er jo noe utrolig takknemlig med bare det å få et barn, når man har slitt for å få det til i 8 år.

Hvordan holder man vekten? 

Jeg er jo på vei opp i vekt nå, naturlig nok siden jeg er gravid ❤ Men det å holde vekten er et kritisk punkt for mange, og dessverre legger utrolig mange på seg igjen. Derfor mener jeg at fokuset på livsstil er så viktig, og ikke bare vekttap. Man kan gå ned i vekt med pulver, shaker, barer og det som er. Men har man ikke lært seg et sunt og godt kosthold, så sliter man som regel i etterkant. Hvorfor bruke sånt, når man kan gjøre det like greit med ordentlig mat? Legger man grunnlaget for seg selv med ordentlig mat, så trenger man ikke endre noe når man går ned i vekt. Finn tryggheten i kostholdet ditt, og hold på det for ettertid. Det sier seg jo selv at man går opp igjen i vekt, om man går tilbake til det kostholdet som gjorde at man ble overvektig i første omgang. Ergo, ingenting trenger å endres. Du vil ikke forsvinne selv om du fortsetter å spise sunt, tvert imot vil du holde vekten og ha det riktig så godt. Vekttap, trening og god helse er en ferskvare, man kan ikke kutte ut et godt kosthold og fremdeles forvente effekt. I den forbindelse er det viktig at man velger en variant av lavkarbo som passer akkurat deg, det finnes ikke en sannhet for alle. Trives du ikke med kostholdet på kort sikt, trives du ikke på lang sikt heller. Man må ofte prøve seg litt frem, før man finner akkurat sin egen vei.

Noen bilder av min reise!

009

Før start!

1104700-7-1358245059970

Her var jeg kommet litt ut i min reise i 2011.

wpid-1104700-10-1332187590408.jpeg

Dette bilder mener jeg stammer fra rundt nyttår 2011, kanskje det var tatt veldig tidlig i 2012. Jeg er ikke helt sikker, men jeg hadde gått betraktelig ned i vekt iallefall. Rundt 30 kg her.

1104700-10-1336408444071

Bilde tatt rundt mai 2012, jeg fikk endelig jakken igjen. Vekttap rundt 40 kg.

1104700-11-1354800685520

Vekttap rundt 50 kg, desember 2012.

wpid-20140107_122050.jpg

Nederlag januar 2014, etter et dårlig 2013 og flere hormonkurer gikk jeg opp igjen i vekt. 10 kg pluss var et vondt faktum.

wpid-dsc_0003.jpeg

Høst 2014, jeg var på god vei til å snu nedover igjen 🙂

wpid-dsc_0060.jpg

Vår 2015, 60 kg ned totalt var i boks.

img_1917

Vår 2016, holdt fremdeles vekten et år etter.

Som dere forstår (og jeg har fortalt det før) så har ikke reisen min vært perfekt, men jeg har fått det til allikevel. Jeg er strålende fornøyd, og nå prøver jeg å nyte den runde magen som stadig vokser frem ❤

img_3339

Kroppen min er i endring kan man trygt si, men det skal den jo være når man er gravid. Imorgen er jeg akkurat 21 uker ❤

Ingenting kommer gratis her i livet, det krever en innsats og en god dose viljestyrke. Jeg er bare sjeleglad for at lavkarbokosthold har gjort dette for meg. Jeg slapp å legge meg under kniven, for å utføre slankeoperasjon. Det er jeg veldig glad for idag, for det hadde jeg slett ikke lyst til. 

Annonse!

Husk at jeg holder kurs i lavkarbo og livsstilsendring, du kan få tilsendt utfyllende informasjon fra meg før du bestemmer deg. Da sender du bare mail til info@lavkarbohelse.no så får du vite alt du trenger. Du kan bo hvor som helst og allikevel delta på kurs, da det er online basert og telefonbasert. 

Ønsker du kosthodsplan, kan dette kjøpes via www.lavkarbohelse.no/nettbutikk (adlink). Ved bruk av rabattkoden du finner på nevnte side, får du hele 50% på din bestilling. Knallgode priser med andre ord🙂 Løp og kjøp!

 

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015 og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s