Gravid uke 23 (22+5) 


Det går stadig fremover, godt er det. Nå har jeg mye bedre tid om dagen, og jeg merker godt at dagene ikke flyr like fort lenger. Det betyr mer tid for meg til å bekymre meg, hvilket ikke er bra. Tror jeg kjenner veldig mye på at jeg må komme meg frem til 24+0. Det er liksom den «magiske» grensen, men det er jo enda altfor tidlig å føde da. Men man føler seg kanskje mer trygg på at man iallefall får all hjelpen man trenger da…. Så er det vel fra uke 23+0 at de gir hjelp i form av å prøve å holde fødselen tilbake, tror jeg det er. 

Som dere sikkert forstår er jeg fremdeles heftig redd for å føde ekstrem prematurt. Jeg prøver å roe ned og ofte klarer jeg det, men innimellom vokser frykten så sterkt at jeg nesten ikke klarer å tenke på annet. Sist gang hos jordmor tok jeg dette opp, føler ikke at hun egentlig tok meg helt seriøst på hvor sterk frykten er. Det er litt dumt…. eneste jeg fikk til svar da jeg tok det opp var at det for det første ikke var noe å gjøre om det skulle skje noe nå. Var da 20+0 så det visste jeg nå meget godt selv også…. Og beskjed om at jeg bare skulle tenke at dette nå går sin gang. 

Med andre ord, ikke noen ekstra samtaler/kontroller eller noe. Tror jeg rett og slett må ta det opp igjen på nytt på neste time, det er litt over en uke til. For jeg vil gjerne ha kontroller oftere enn hver 4 uke, ikke fordi jeg tror de kan sjekke all verdens hos jordmor. Men bare det å få komme dit, prate med noen og bli sjekka litt på de områder som kan sjekkes der. Det hadde gjort godt kjenner jeg. For det er jo ikke godt for verken meg eller den lille, at jeg er så bekymret. Så prøver jeg å være tøff forran mannen, slik at han ikke skal få overført mine sine bekymringer over på seg. 

Var ei flott dame på OUL som sa så fint at vi som har slitt så lenge med å bli gravid, ofte har en tendens til bekymre oss veldig mye mer enn andre. Det har hun nok rett i. Skal sies at det gir meg en god ro at lillemann er så aktiv i magen. 

Form i uken som gikk!

Jeg er veldig trøtt, jeg har et kranglete bekken men slapper jeg av går det greit. I tillegg merker jeg at magen blir «tyngre» ja, er ikke like lett å reise seg lenger. Sånn bortsett fra dette, har jeg det egentlig bra.   Når jeg ikke tar meg så hardt ut, er egentlig formen helt OK. Men det innebærer at jeg må tenke nøye gjennom hva jeg blir med på og ikke. 

Jobb! 

Du verden så glad jeg er for at min jobb er stillesittende, for hadde jeg måttet sykemelde meg eller lignende fra jobb hadde dagene virkelig gått for sakte 😊 Har altså ikke problemer med å utføre jobben min i det hele tatt, og jeg jobber jo hjemmefra også. Så null stress der. 

Vektoppgang så langt! 

Fremdeles rundt de berømte 10 kg opp, nærmer meg gjerne 11… 😅 er bare glad jeg har bremset oppgangen en del, så blir det spennende og se hvor jeg ender gitt. Dette stresser jeg ikke noe med lenger. 

Bevegelser i magen! 

Ja, ja og ja ❤️👶🏻 Han beveger seg, sparker og vrir seg 😅 Det er vel den mest herlige og underlige opplevelsen som finnes, dette roer meg veldig ned. Og når jeg blir litt ekstra bekymret, kommer det ofte flotte livstegn som roer meg ned igjen. Nå har jeg sett sparkene utenpå magen i nesten et par uker selv, men nå har også mannen i huset sett det. Han har sett det 2 ganger, og er veldig glad og stolt av det ❤️ Jeg er også glad for at han endelig kan se det. 

Tanker om fødsel! 

Jeg vil føde selv, jeg vil. Men venter fremdeles på at uken for ekstra UL skal komme. Slik at vi får vite om morkaken har flyttet på seg. Håper den har det, men det blir spennende og se. Vil ikke ha KS, men må jo det om jeg må liksom… Får jeg føde selv, er planen og ta det som det kommer. Være forberedt på intense smerter, men prøve så langt det går uten epidural. Så er jeg forberedt på at jeg da kan komme så langt, at det kan være for sent å sette den om jeg plutselig vil ha. Men skulle det skje, er jeg jo snart ferdig allikevel 😊 Jeg har et åpent sinn, med andre ord. 

Magebilde! 


Dette bildet er tatt på morgenen, magen er fremdeles mindre på morgenen enn kvelden. Føler jo selv at jeg er kjempestor, men skjønner jo at jeg ikke har så stor mage som mange andre. Spesielt de som har fått barn før. Uansett så vokser den nå, det er nå det viktigste 😊 

Det var vel alt for denne uken som har vært. Neste gang jeg oppdaterer nærmer jeg meg veldig 24+0. Det blir spennende tider fremover, det er helt sikkert. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s