Tusen dårlige unnskyldninger…

En endring av livsstil er en stor jobb, både fysisk og mentalt. Det er tøft for de fleste, å legge om dårlige vaner til gode. Forsåvidt er det jo ganske naturlig, vi mennesker liker å ha det komfortabelt. Dermed blir dårlige mønster vanskelig å bryte, til fordel for et bedre. Det vil jo ikke si at en endring er umulig, langt der ifra. Et lavkarbokosthold var det som virkelig reddet meg, ut av den store makten som sukkeret har.

Jeg var så og si avhengig av alt som smakte søtt, og jeg er det den dag idag. Det skal ikke mye til før sukkeret får makt over meg igjen, men forskjellen nå er at jeg vet hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg klarte å gå opp 10 kg de første 3 mnd etter fødsel, bare pga sukker og raske karbohydrater. Det sier sitt om hvordan det påvirker kroppene våre, om vi får for mye av dette… Det er en kjent sak at de fleste som sliter med overvekt/fedme, ikke klarer å kontrollere inntaket av søte saker og raske/raffinerte karbohydrater. Det kan føles umulig å kutte ut både sukker, pasta, ris, potet, boller og gjærbakst osv.. Graver man dypt nok i seg selv, kan man nok finne tusen unnskyldninger for hvorfor det ikke passer akkurat nå å starte…. Selvsagt er dette sukkeret som snakker, og unnskyldningene ødelegger bare for deg selv.

Om man leiter etter unnskyldninger, vil man alltid finne en. Ergo vil det aldri passe å starte et sunnere liv, bare fordi…..

  • Du skal i en bursdag om 2 uker, det vil jo ødelegge alt.
  • Du skal på ferie om 4 uker, ikke vits å starte før den er unnagjort
  • Nei, nå er sommeren snart her uansett. Gidder ikke da…
  • Julen kommer snart, da er det iallefall ikke vits. Tar det i januar…
  • Venter til etter påske…
  • Venter til etter 17.mai
  • Så var det den venninneturen da…
  • Uff, kjip periode. Da fortjener jeg…

Jeg kunne sikkert fortsatt ganske lenge, for unnskyldningene stopper aldri. Særlig ikke om man er ute etter å forsvare at man spiser så dårlig som man gjør. De som spiser usunt med masse sukker i koostholdet for eksempel, vil vel egentlig holde på sånn innerst inne. Er ikke det jeg mener… Jeg hatet at jeg spiste som jeg gjorde, hadde dårlig samvittighet hver eneste dag over alt jeg stappa i meg. Allikevel var det som regel alltid en unnskyldning, alltid en årsak for at det ikke passet akkurat da…

LCHF kosthold ble gull for meg i 2011, det hjalp meg virkelig til å endre vanene mine. Det å få stabilt blodsukker gjorde underverker, virkelig. Det er noen viktige faktorer man må tenke over, når man ønsker å endre seg men ikke helt får det til. Fornuften må seire, rett og slett.

  • Skal du tenke på «alt du skal delta på», så kommer du aldri til å starte.
  • Det er faktisk ikke sånn at kostholdet ditt skal være perfekt, det er det INGEN som klarer. Jeg er ganske hardbarka lchf-spiser, men til og med jeg skeier ut fra tid til annen.
  • Tenk på alle dagene du faktisk spiser sunt, det er forhåpentligvis mange flere dager enn den ene bursdagen i ny og ne. Den ene jenteturen, eller ferien. Det finnes å utrolig mange andre dager i året, som du faktisk kan ta sunne og gode valg på.

For livet skjer oss fleste, du kan ikke vente på den perfekte anledningen. For den kommer ikke, det vil alltid være NOE. Nå ser jeg litt bort ifra ekstreme situasjoner, hvor faktisk hodet ikke er klart for å være med på en endring i det hele tatt. Da kan det faktisk være greit å bare vente, til man er klar. Da snakker jeg om traumatiske ting, noe som virkelig setter en hemmer for alt annet i livet.

Men for de fleste av oss dreier det seg om dårlige unnskyldninger, den usunne maten for makt og lurer oss til å stadig utsette. Ikke utsett det gode liv for deg selv, det er det ærlig talt ikke verdt. Slutt å søk etter det perfekte, for det finnes ikke. Velg sunt nesten hver dag, så er det faktisk lov å ha noen dager hvor det ikke blir så sunt. Da snakker jeg ikke om dager hver uke, da er man inne på en farlig blanding av høyfett og høykarb om hverandre. Men jeg snakker om ferier, om en bursdag og dager sånn innimellom. Har du spist sunt i 25 dager og har en dag hvor det blir litt utskeielse. Ja, da trenger man ikke være rakettforsker for å forstå hva som teller mest 🙂

Velg sunt som hovedregel, slutt å søk etter det perfekte og vente på den «riktige» tiden. Bare gjør det, bare hiv deg i gang og ikke vent. Den energien, helsen og gleden du vil kjenne på er ubeskrivelig god. Du kan, om du bare legger fra deg den tanken om at det ikke passer akkurat nå. Og husk, det er ALLTID lov til å restarte. Du vil feile, du vil falle og gjett hva? Det er 100% greit! Jeg hadde ALDRI klart å gå ned 60 kg fra 2011-2015 om jeg ikke ga meg selv nye sjanser, om jeg bare ga opp. Det lange løp er det som teller, ingen er perfekt ❤

wpid-20150830152943953.jpg

Trenger du gode tips for start med lavkarbo? Besøk gjerne dette innlegget jeg  har skrevet tidligere ❤ NB! Rabattkoden i innlegget er ikke gyldig lenger og jeg er i mammapermisjon 🙂

 

 

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s