Overspising er også en spiseforstyrrelse! 

Jeg har skrevet om dette mange ganger på bloggen tidligere, men nå er det en stund siden sist. Jeg er opptatt av å vise alle sider av dette med livsstil, vekttap, oppgang, nedgang og det som er. Jeg endret jo livsstilen min i januar 2011, da hadde jeg i maaaaange år slitt med trøstespising og overspising. Egentlig har det vært en del av mitt liv, nesten så lenge jeg kan huske. Vekten har alltid vært et problem, og jeg er «sukkeravhengig». 

Så kom lavkarbo inn i mitt liv, etter mye tid med «egenstudie». For skulle jeg unngå slankeoperasjon, måtte jeg få ting til å fungere. Dere som kjenner meg, min historie og bloggen min, vet at jeg gikk ned 60 kg frem mot 2015. Og holdt vekta etter dette og i 2016 ble jeg endelig gravid, etter nesten 9 år med barneønske og ufrivillig barnløshet! 


Mitt harde arbeid kom til sin rett og i graviditeten var jeg god på å holde er lavkarbokosthold. 

Tiden etter fødsel var for meg, som de fleste andre. Et lite sjokk❤️ Hele min verden endret seg, fra å kun ha meg selv å tenke på til at absolutt alt dreide seg om vår nyfødte sønn. Dette er ikke spesielt for bare meg, sånn er det nok for alle foreldre. 

Vi fikk opp på dette igjen en del tilleggsutfordringer, som vi virkelig måtte kjempe for å få hjelp til. Blant annet hadde lillegutt stramt tungebånd, og han utviklet mer og mer spisevegring pga det (også på flaske). Trenger ikke gå ned i den minste detalj rundt alt dette, men, den frykten og engsteligheten man kjenner på som forelder, når babyen ikke vil spise og blir hysterisk… den er helt forferdelig. 

Mitt fokus rundt meg selv har vært parkert godt på sidelinja, og både overspising, sukkeravhengighet og til dels trøstespising har hatt sin oppblomstring igjen. En spiseforstyrrelse forsvinner ikke bare, jeg er også et menneske. Som nå har fått kjenne på at ting innhenter meg igjen. Føles ikke godt, og jeg har ikke hatt den kontrollen på kostholdet som jeg ønsker. Jeg måtte ta et valg på et tidspunkt, jeg måtte slutte å stresse med å gå ned igjen i vekt før jeg klarer å konsentrere meg om det. 

Jeg har ikke lagt på meg alt igjen, jeg har vært 40 kg tyngre enn hva jeg er idag. Men de 20 kg jeg nå har i pluss kjennes veldig godt på kroppen min! Jeg var 10 kg i pluss 14 dager etter fødsel (5 kg i pluss fra før gravide vekt, da jeg la på meg noen kg før graviditet pga hormoner jeg tok som støtte). 

Så jeg har lagt på meg en god del siden fødsel, og det merkes. Jeg er bare et menneske med andre ord, jeg er ikke en maskin som «tåler alt» uten følelser. Jeg har fått høre (fra ukjente) at jeg «ønsker å feite meg opp igjen, og at de ikke fattes vitsen med det». Hææææ??? Dem som måtte tro at jeg har et ønske om å bli like svær igjen, dem aner virkelig ikke hvor tungt det er å være så stor som jeg var… jeg synes det er tungt nok nå… 


Jeg skal ikke tilbake til hun på bildet der, det er helt sikkert. 


Og jeg er et greit stykke unna denne formen her nå…. 

Men vet dere hva som er positivt? 

Jo, jeg vet hvordan jeg må ta tak i dette. Jeg vet at lavkarbo hjelper, og jeg vet at jeg kommer til å klare å gå ned igjen, når tiden er inne for det. Kostholdsmessig er det en stund siden jeg har kjent på mestring nå, og det gjør litt vondt. Men, jeg har innsett at vekttap på denne siden av året neppe blir å skje. Allikevel vil jeg gjøre noe for meg selv nå før jul, jeg kommer til å kjøre 4 uker ketose fra mandag 6.november i første omgang. Bli kvitt alt søtt (også søtning), men jeg kommer til å spise meieriprodukter og karbomålet kommer til å ligge på under 20 gram karbo pr.dag. 

Jeg ønsker å føle mestring igjen, vekttap er ikke et mål direkte disse ukene. Der tar jeg det jeg får, som en bonus. Men jeg personlig ønsker å føle på at jeg mestrer, at jeg faktisk kan klare kostbiten like bra som før. Jeg kommer til å være så aktiv på bloggen som jeg klarer, og deler gjerne mine tanker underveis og mat. Litt tilbake til «starten» egentlig, selv om kunnskapen min er svært mye rikere enn den gang. Jeg har hjulpet veldig mange til å endre sin livsstil å tenkemåte rundt mat, siden jeg starter min egen bedrift. Nå må jeg faktisk bruke min kunnskap på meg selv også, eller rettere sagt huske å bruke den! 


Dette var jula 2015, denne jula blir langt fra samme form rent kroppslig. 

Men vekta er faktisk ikke det viktigste for meg nå, selv om jeg må nedover igjen for helsa sin skyld osv. Det viktigste for meg nå er faktisk å få en viss kontroll over kosthold igjen, få kontroll over det. Så bevege meg sakte men sikkert nedover igjen. Jeg tror mye vil skje neste år, og kanskje jeg er tilbake i «god gammel form» innen neste jul? Det blir en spennende reise, som jeg faktisk gleder meg til. Dere skal få bli med på den, så godt det lar seg gjøre. 

Først skal vi feire en 40 åring i huset, min kjære fyller nemlig 40 år idag og skal feires i helga 💕 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i #teamlavkarbotips2015. Bokmerk permalenken.

4 svar til Overspising er også en spiseforstyrrelse! 

  1. Ragna sier:

    Du er fantastisk ! Takk for at du kan vise vi er bare mennesker .

  2. Eli sier:

    💫Klart du kan💪🌺💃

  3. Nina Engh sier:

    Jeg har selv begynt på lavkarbo igjen! Dette greier du og jeg fint! Lykke til! 😊🙌🏻

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s