Min vekthistorie

Min vekthistorie

Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt vektproblemer. I både mindre og større skala, og jeg har vel egentlig vært en klassisk jojo-slanker store deler av livet. Første gang jeg følte skam over egen kropp, var jeg ikke eldre enn 8-9 år. Det er tidlig, men det er også sannheten. Jeg er vokst opp på den norske tradisjonelle kosten, slik mange er idag. For meg førte dette til overvekt, og etterhvert en kritisk høy vekt.

Jeg er en person som har lett for å legge på meg, jeg har PCOS og er insulinresistent. Mye karbohydrater i kostholdet for en person i min situasjon, er ikke så bra. Jo mere karbohydrater, jo høyere fettlagring. Etter at jeg sluttet på p-piller etter mange år, uten å vite at jeg hadde PCOS, førte dette til en drastisk og hurtig vektøkning for meg. Jeg gikk fra å være overvektig, til å lide av sykelig fedme på under et år.

Jeg skjønte ikke hva som skjedde, før det strengt tatt var for seint å snu. Skremmende raskt ble jeg fange i min egen kropp, og dagligdagse ting som er en selvfølge for andre, ble kjempevanskelig for meg. Problemer med alt fra å reise meg opp, gå i byen, til det å klare å være renslig på normal måte. Dusje tok en evighet, og jeg hadde mye problemer med hudinfeksjoner. Etterhvert ble jeg ganske desperat, slik mange mennesker blir når ting blir uutholdelig.

Jeg prøvde mange slankekurer, drømte om en quick fix og startet på nytt hver mandag. På tirsdag var desverre alt snev av selvkontroll over, og jeg kastet meg over godteposen og loffen med nugatti på. Jeg hadde et særdeles usunt kosthold, og selv om jeg prøvde å leve på grovt brød, lite fett osv. klarte jeg ikke holde meg. Jeg var en overspiser ut av kontroll, karbohydrater (uansett hvilken type) trigget et voldsomt matbehov i meg.

Etterhvert begynte jeg å lukte på lavkarbo, men jeg prøvet og feilet en del ganger. Når høsten 2010 var kommet, var jeg så langt nede på bunnen som jeg kunne komme. Livet var mørkt, jeg var redd, full i angst for å dø av hjertestans eller slag, noe måtte gjøres. Jeg ville ikke leve mitt liv i frykt, jeg ville gjøre noe. Jeg begynte å planlegge og granske meg selv, hvilken tanker hadde jeg og hvordan ødelagte de for meg? Jeg fant fort ut at jeg bare var ute etter å ordne fortest mulig opp i skaden, jeg tenkte slett ikke langsiktig og ville bare at problemet skulle fordufte av seg selv mere eller mindre.

Jeg fant også ut at de første gangene jeg hadde prøvd meg på lavkarbo hadde kroppen min egentlig føltes grei, og det var den måten å spise på som hadde holdt lengst i mine forsøk. Samtidig innså jeg at jeg ikke helt hadde nok kunnskap om lavkarbo, i tilleg så innså jeg, igjen, at hovedproblemet mitt var at jeg ikke hadde tid. Jeg skulle vært tynn, helst igår og jeg brukte tid på å putte andre tanker inn i hodet mitt. Jeg innstilte meg på at ting kom til å ta tid, masse tid, flere år. Jeg begynte å planlegge starten til januar 2011, og leste meg opp på temaet lavkarbo.

Fedmeoperasjon var faretruende nært, og jeg ga meg selv en siste sjanse før jeg evt. krøp til korset. For meg var fedmeoperasjon en absolutt siste utvei, jeg hadde slett ikke lyst til det. Men jeg innså at jeg måtte, om jeg ikke klarte det på egenhånd. Resten av historien er skrevet i blogg, og jeg har hatt stor glede og nytte av bloggen hele veien. Siden januar 2011 har livet mitt sakte men sikkert forandret seg, idag har jeg fått et nytt liv. Jeg er ikke lenger i helsefare, jeg føler at jeg lever og ingenting kan stoppe meg lenger.

Jeg har gått ned minst 50 kg. siden start, og jeg jobber på siste rest nå. Bloggen har vært uvurderlig for meg, den har holdt meg oppe i tunge tider og gledet meg i de gode. Etterhvert fikk jeg mange flotte lesere, og det gledet meg ekstra at min blogg kunne være til hjelp for så mange andre også. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle lykkest så bra med mitt vekttap, og jeg hadde vel heller aldri trodd at bloggen min skulle bli så stor som den har blitt. Men nå er jeg her, med et nytt liv og jeg har det bedre enn noen gang. Lavkarbo reddet livet mitt, for noen høres det kanskje merkelig ut-for meg er det en sannhet!

12 svar til Min vekthistorie

  1. Monica sier:

    Hei Kjære deg! Du er så flink!! Husker du meg enda? Vi koste oss masse sammen før. Var endel sammen i leilighet på gol husker jeg(da jeg jobbet der med renate og de) Synd kontakten forsvant. Kjenner meg så mye igjen i det du skriver. Jeg har selv gått mye ned i vekt men følelsene vil ikke henge helt med og jakten på det perfekte meg er ikke enkelt!! Du er helt fantastisk flink!! Stor klem Monica Strøm Langeland

    • Lavkarbotips sier:

      Hei kjære Monica 🙂 Klart jeg husker deg! Kjente deg nesten ikke igjen på bildene på facebook profilen din, men skjønte det måtte være deg. Så flink du har vært du også, er ikke lett å få styr på alle tanker og følelser nei. Men tror det kommer etterhvert ❤ Men du har jo alltid vært en pen dame da Monica 🙂 Husker godt da du jobba på Gol ja, og er enig med du. Synd kontakten forsvant! Men det er da ikke for seint, heldigvis 🙂

  2. Trude sier:

    Vi har nesten samme historie, PCOS, insulin osv….jeg har dessverre også lavt stoffskifte. Skal med, håper på å gå ned 30 kg. Bruker bloggen din, og synes den er veldig bra!

    Hilsen Trude

  3. Cecilia Alexandersen sier:

    Din historie berører. Det er utrolig bra hva du har oppnådd,ikke bare den enorme styrken du viser gjennom tapte kg, men også måten du har valgt å dele din kunnskap og dine erfaringer på veien. For meg er du dronningen av Lavkarbo. Du innspirerer meg på veien til den «perfekte» kropp og jeg sikker i at du er en inspirasjon der ute i det strakte lang.
    Takk for at du driver bloggen og gir videre inspirasjon, deler din kunnskap og dine erfaringer.

  4. Lena sier:

    Hei ! Fant nettopp bloggen din når jeg søkte på «WOK Lavkarbo» 🙂 Denne bloggen skal jeg virkelig følge ( og jeg følger ingen ). Fy F.. så flink du har vært ! . Du er en virkelig stor inspirasjonskilde fra og med i dag ! Ser frem til å følge deg ! Klem, Lena

  5. Josef Boberg sier:

    Grattis grattis till Din fantastiska resa ! 🙄

    ”GÅR DET ATT ÄTA SIG FRISK OCH LAGOM VIKTIG ?”

    Mitt svar på det är Ja – ifall Wi sorgfälligt undviker Livsmedelsverkets = Livsfarligt Verkets kostråd – som ju innefattar ca 60 % av socker och kolhydrater i kosten. Mindre än 20 % är mer än nog.

    En bensindriven bil fungerar perfekt ifall Wi tankar den med bensin. Ifall Wi får för Oss att spä ut bensinen med diesel – så går den sämre och sämre ju mera diesel som bensinen blandas ut med. Tankar Wi bensinaren med 100 % diesel – så går det överhuvudtaget ej att få igång den. Det finns inget hokus pokus i detta.

    Wåra fysiska Kroppar i kött är predestinerade för = gjorda för att leva på ”bensin” = proteiner (”fyrbent” kött, fågel, fisk, ägg osv), animaliskt fett, smör, vispgrädde osv och ekologiskt fett av typ kokosolja och olivolja. Det ger en jämn blodsockernivå. Av detta producerar Kroppen sen den glukos = det blodsocker som Kroppen behöver för en ”perfekt” funktion. Det finns inget hokus pokus i detta.

    Socker och kolhydrater är helt enkelt ”diesel” för en människas Kropp.
    Thats it.

  6. Sara sier:

    Heisann 🙂 topp resultet på google ække værst! tommel opp. jeg var hos en ernæringfysiolog som fortalte meg at jeg hadde overvekst av candida soppen som holdt på å få overtaket. jeg sliter ikke selv med vekten men han fortalte meg at jeg måtte begynne på lavkarbo for å få has på (beklager) driten. så det gjør så mye bra for kroppen! bruker dine oppskrifter og vist er det bedring 🙂 takk for hjelpa 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s